Pasientombudet i Hordaland har flere ganger reagert på den lange behandlingstiden i kontrollkommisjonene ved de to psykiatriske institusjonene i Helse Bergen, Sandviken sykehus og Psykiatrisk avdeling ved Haukeland Universitetssykehus.

I fjor skrev hun også et brev til Sosial— og Helsedirektoratet hvor hun på påpekte dette.

- Rettssikkerheten i fare

Bakgrunnen var en klage fra en pasient som ble tvangsinnlagt på Sandviken. Da pasienten klaget til kontrollkommisjonen på innleggelsen, tok det mer enn to måneder før saken ble behandlet. Kontrollkommisjonen begrunnet den lange ventetiden med at kommisjonen ikke hadde vært vedtaksfør fordi den ikke hadde vært fulltallig på møtene.

— I dette tilfellet var pasientens rettssikkerhet i fare. Dessuten synes jeg det er betenkelig at kommisjonen ikke sørger for at vararepresentanter møter når faste medlem har forfall, sier Nesfossen.

I noen tilfeller kan pasienter som blir tvangsinnlagt ikke holdes mer enn ti dager før det blir foretatt en ny vurdering.

— Så lenge kontrollkommisjonene bare har møte hver 14. dag blir det i de fleste tilfeller i praksis umulig for pasientene å prøve saken for kommisjonen innenfor det gitte tidsrommet, sier Nesfossen.

Hun understreker at hun generelt har et godt samarbeid med kontrollkommisjonene.

— Men det er kritikkverdig at kommisjonene ikke kan legge opp en arbeidsform som sikrer at pasientene får anledning til å prøve sakene sine innenfor tidsfristen. Slik praksis fungerer nå, er ikke pasientene rettsvern på dette området godt nok, slår Nesfossen fast.

Krever informasjon

Advokat Trine Rysst tok i BT nylig til orde for at psykiatriske pasienter automatisk burde få tilgang til advokat ved tvangsinnleggelser.

Pasientombudet vil ikke gå så langt. Men hun påpeker at loven krever at alle skal få informasjon om at de har rett til advokatbistand.

— Det er en forutsetning at pasientene virkelig får den informasjonen på et tidspunkt der de er i stand til å oppfatte informasjonen. Dersom informasjonen blir gitt på et tidspunkt der situasjonen føles kaotisk for pasienten, bør personalet informere om pasientenes rettigheter på nytt straks situasjonen er blitt mer oversiktlig.

Flere henvendelser

Nesfossen har vært pasientombud for psykiatrien i Hordaland siden stillingen ble opprettet i 1997.

Antallet henvendelser til pasientombudet har vært jevnt stigende. I 2003 passerte det 200.

— De aller fleste klagene dreier seg om misnøye med behandlingen. Mange pasienter klager over at de bare blir betraktet som en diagnose. Pasientene føler de ikke blir tatt alvorlig av behandlerne. Mange klager også over at behandlerne ikke evner å se hele mennesket i pasienten. De ser bare diagnosen. En god del av klagene dreier seg også om at pasienten opplever det som vanskelig å komme i kontakt med behandlere når de føler de har behov for det, sier hun.