— Riktig behandlingstilbud er viktig og vanskelig for denne gruppen, som er både utsatt og sårbar. Vi ønsker å se resultater av ressursene vi bruker på rusbehandling. Derfor ønsker jeg å se nærmere på beslutningsgrunnlaget, og finne kriterier som gir oss grunnlag for å sammenligne virksomheter. Vi skal ikke bare bruke pris og kostnad som mål, sier helseminister Jonas Gahr Støre.

Utspillet kommer etter at en behandlingsinstitusjon på Østlandet mister sin driftsavtale med Helse Sør-Øst, til tross for at den kan vise til svært gode resultater for sine pasienter. For to år siden skjedde tilsvarende ved Askøy Blå Kors Klinikk, da Helse Vest ikke fornyet avtalen. Klinikken risikerte nedlegging. Det endte med at Helse Bergen kjøpte hele institusjonen.

Upresise mål

Helseminister Støre mener det er for upresise og uklare mål for hvordan kvalitet skal måles i rusbehandlingen. Her skiller rusbehandling seg ut fra andre tilbud i helsevesenet, og det vil Støre nå gjøre noe med.

— Vi kan ikke sky denne debatten. Jeg har merket meg påstander om at enkelte ideelle institusjoner driver både billigere og bedre enn det offentlige. Vi må forstå dette bedre og innføre kriterier som gir grunn for å sammenligne private ideelle og offentlige tilbud. Her er både kvalitet og innhold i tilbudene viktige, i tillegg til kostnadene, sier Støre.

Han vil også gjennomgå behandlingskapasiteten for å se om det er behov for flere langtidsplasser innen rusbehandling.

Dyrt i det offentlige

Nærmere 60 prosent av rusbehandlingen i Norge utføres av private, ideelle organisasjoner. Tall fra Samdata viser at offentlig rusbehandling er over dobbelt så dyrt som privat. Noe av forklaringen er at det offentlige har forpliktelser som utdanning og forskning.

I tillegg til å vite mer om selve behandlingen på institusjon, vil Støre kartlegge bedre hva som skjer med dem som er ferdig behandlet. Enten man er behandlet hos spesialisthelsetjenesten eller hos en ideell institusjon, overtar kommunen ansvaret når man skrives ut.

— Jeg vil ha en gjennomgang av både det medisinskfaglige og det sosialfaglige aspektet i etterkant. Det er viktig å få til et samspill mellom kommunen og spesialisthelsetjenesten og mellom kommunen og ideelle organisasjoner. Her kommer samhandlingsreformen inn, sier Støre.

Støtte fra Helse Bergen

Samhandlingsreformen gjelder også innenfor rus og psykiatri, men foreløpig har det ikke fulgt med økonomiske ressurser til kommunene. Støre erkjenner at det er en utfordring, men kan ikke love når pengene kommer.

— De kommer, men vi skal også evaluere erfaringene fra samhandlingsreformen så langt, og den reformen er jo ikke ett år engang.

Støres planer blir godt mottatt av avdelingsdirektør Ola Jøsendal ved Avdeling for rusmedisin på Haukeland Universitetssykehus. Jøsendal viser til at det knapt finnes noen kunnskap i dag om hvordan det går med ruspasienter.

— Jeg støtter dette hundre prosent. Sammen med Helse Stavanger og Helse Vest forsker vi nå på effektene av behandling, og får tidligst svar om to-tre år. Det er imidlertid utrolig viktig at et slikt arbeid gjøres gjennom solid forskning, og ikke gjennom et øyeblikksbilde av situasjonen, sier Jøsendal.

Han mener det aller viktigste som kan gjøres er at alle aktører som driver med rusbehandling sammen skaffer seg en bedre forståelse av pasientenes problemer.

— Det gjelder aktører innen det private og offentlige, spesialisthelsetjeneste og kommuner. Det vil ikke koste en øre ekstra, men gi oss mulighet til å samordne oss, sier Jøsendal.

Hva mener du om tiltakene?