I over 20 år har Telenor, tidligere Televerket, nytt godt av en gavmild kommune.

Uten å måtte betale en krone har kommunen latt kilometer på kilometer av Telenors kabler dele plass med kloakkrør og andre kommunale rør. Det vil kommunen ha en slutt på.

Betaler ikke

For fire år siden fremmet kommunen krav overfor Telenor om et årlig vederlag for å benytte kommunens rørledningsnett til fremføring av telekabler.

Over 30 kilometer med kabler ligger i kloakkrørene. De første ble lagt ned for over 20 år siden.

Så lenge telemonopolet eksisterte fikk Telenor legge sine kabler uten vederlag. Kommunen betalte for graving og rør, og etter muntlige avtaler med kommunen, la Televerket og siden Telenor ned sine kabler i rørene. Begrunnelsen for ikke å kreve betaling skal nettopp ha vært monopolsituasjonen.

Avviser kravet

Men etter at Telenor ble aksjeselskap og telemonopolet opphevet mente kommunen det var rimelig å kreve betaling for bruken.

Begrunnelsen er at Telenor har spart et ukjent millionbeløp på å slippe å grave egne grøfter. De siste årene har andre selskaper også lagt kabler i rørene, og disse har måttet betale.

For å unngå konkurransevridning, mener byrådet det er rimelig at også Telenor betaler.

Telenor har avvist kravet. Men byrådet har vedtatt å gi kommuneadvokaten fullmakt til å forfølge kravet rettslig, og om nødvendig ta ut søksmål mot Telenor.

Det ligger en risiko for at kommunen taper saken fullstendig. Etter Tvistemålsloven er hovedregelen at kommunen også må betale motpartens saksomkostninger. Siden saken er av prinsipiell betydning regner kommuneadvokaten med at saken vil kreve behandling i flere rettsinstanser.

I kommunen vil man ikke opplyse hvor stort kravet mot Telenor er, men etter det Bergens Tidende har grunn til å tro dreier det seg om drøye 500.000 kroner i årlig leie. Skulle Telenor tape saken, risikerer selskapet også å måtte betale leie til en rekke andre kommuner landet over.