— Kommunen har opptrådt på en måte som fratar oss våre rettigheter som parter.

BT møter Helge Tveit ved naboboligen som har opptatt hans og naboenes fritid i over ett år. De anklager utbyggerne for å drive ulovlig byggearbeid og mener kommunen har bidratt til å skjule det.

Blant tingene han har avdekket er:

Kommunen ga utbyggeren en bot på 70.000 kroner. Den måtte utbyggeren aldri betale.

Kommunen ga utbyggeren lov til å fortsette prosjektet, etter først å ha stoppet det.

Meldingen hvor kommunen ga utbyggeren lov til å fortsette med prosjektet, ble aldri registrert.

Nå har Tveit og naboene klaget hele prosessen inn til Kontrollutvalget i Bergen kommune. De ønsker gransking.

Den pensjonerte advokaten reagerer kraftig på kommunens behandling av saken.

Store endringer

Bak ham troner tomannsboligen i Kronstadveien 6B. Da Tveit og naboene i fjor sommer fikk et nabovarsel om at det skulle bygges en utebod på eiendommen, tok de ikke særlig notis av det.

Etter hvert la de merke til at det kom mye materialer inn til boligen. Arbeidene virket mye større enn bare en utebod.

Inne på byggeplassen fant en av naboene tegninger som viste at de to etasjene, samt kjelleren og loftet, skulle gjennom en dramatisk oppussing. Totalt talte de 18 soverom med et kjøkken og et bad i hver av etasjene.

— Da han fortalte meg det, ba jeg han kontakte kommunen med en gang, sier Tveit.

Fikk fortsette

Det var imidlertid lettere sagt enn gjort å få kommunen til å komme på tilsyn. Da de til slutt kom, etter flere purringer fra naboene, ble prosjektet stoppet umiddelbart.

Ombyggingen var søknadspliktig, slo kommunen fast. Da utbyggeren siden sendte inn et byggeprosjekt av mindre omfang, ble også dette avvist av kommunen. Nå er saken klaget inn til Fylkesmannen i Hordaland for endelig avgjørelse.

Historien stoppet imidlertid ikke der. I sommer oppdaget Tveit og de andre naboene at kommunen hadde gitt utbyggeren lov til å fortsette med mesteparten av byggeprosjektet, selv om hele saken var avvist og sendt til Fylkesmannen.

E-posten, hvor kommunens saksbehandler gir utbyggeren lov til å fortsette, fant han ikke i kommunens arkiver. Den fikk han oversendt fra utbyggerens advokat.

Beklager feilen

Først etter at BT tok kontakt med kommunen, fant de ut at de ikke hadde tillatelse til å la utbygger fortsette arbeidet. Kommunen har nå sendt e-post og informert om at hele prosjektet må stilles i bero i påvente av at Fylkesmannen behandler saken.

De forklarer glippen med en misforståelse hos administrasjonen. Kommunen beklager også at e-posten ikke ble registrert og peker på ferieavvikling som årsaken til at det ikke ble gjort.

Gjennom sin egen detektivvirksomhet har Tveit også oppdaget at kommunen aldri krevde inn de 70.000 kronene de ga utbyggeren i bot.

Byggesakssjef Petter Wiberg bekrefter at boten aldri ble krevd inn. Årsaken, sier han, er at forholdene på byggeplassen «ikke var av den art at det var hensiktsmessig å ilegge utbyggeren boten».

Wiberg sier boten er noe de kan bruke for å motivere utbyggere til å oppføre seg lovlig.

— Det er altså ikke en straff som er en reaksjon på en allerede utført handling, sier han.

Greit med gransking

Byggesakssjefen registrerer at naboene ønsker gransking av saken.

- Vår organisasjon skal være åpen, og opplysninger om saksbehandlingen skal være tilgjengelig. At vi får besøk av revisjon, og at kontrollutvalget engasjeres, ser jeg utelukkende på som positivt.

At kommunen ønsker velkommen en gransking, mener Tveit er en selvfølge.

— Selvfølgelig svarer de det, de er tatt med buksene nede. Hadde det ikke vært for at det var noen naboer her som hadde innsikt i prosessene og kunne bruke tid på saken, hadde dette aldri blitt oppdaget.

- Driver bare med rehabilitering

Utbyggeren er fortvilet over det han mener er maktmisbruk fra naboene.

Øyvind Hagen fra Hagen Eiendom og Invest karakteriserer denne saken som «helt sprø».

— Vi kjøper et hus som er godkjent for tre leiligheter. Så starter vi en oppussing, og opplever at naboene, som alle er advokater, bruker sin makt og skremmer livskiten av saksbehandlerne i kommunen, sier Hagen.

Uteboden skal erstatte den innvendige boden som flyttes ut for å gjøre plass til oppussingen av leiligheten i kjelleren. Hagen sier det allerede har vært en leilighet her i over 40 år, og han skjønner ikke hvorfor det skal være søknadspliktig å pusse den opp.

— Vi driver med rehabilitering av dette huset. Det er bare kjelleren som er omstridt i denne saken. Det eneste naboene oppnår ved dette er at de forsinker oss, sier Hagen.

Tegningene BT har sett, viser at det ble lagt opp til 18 soverom i de forskjellige etasjene.

Hagen erkjenner han at det opprinnelig var snakk om mange flere soverom enn det de har søkt om nå.

— Skjønner du at naboene reagerer?

— 18 soverom fordelt på fire etasjer er vel ikke unormalt i en by. Men det er ikke det vi søker om nå. Søknaden vi har sendt inn, handler ikke om 18 soverom, og det er det jeg er opptatt av. Jeg kan ikke forholde meg til det som var før i tiden.

Etter at byggearbeidene ble stanset, fikk utbyggeren beskjed om å sende inn en søknad til kommunen. I denne søknaden ble antall soverom redusert betydelig.

Skal endre

Hagen henviser BT til sin advokat, Nina Kibsgaard, for detaljer om byggesøknaden slik den står i dag. Kibsgaard kan ikke se at kommunen har opptrådt på en måte som krever gransking.

Hun sier også at utbygger er enig med kommunen om at tiltakene er søknadspliktige.

— Derfor er det også søkt. Men så ble den søknaden avvist, og det har vi klaget på. Nå ligger den saken hos Fylkesmannen.

Hun sier prosjektet handler om ominnredning av eksisterende boenheter.

— Det er tegnet inn 18 hybler i etasjene?

— Hva som er søkt om, må ansvarlig søker svare på.

— Vet du ikke det?

— Jeg har ikke sett søknaden. Mitt oppdrag omfatter foreløpig klagesaken som gjelder dokumentasjon av eksisterende boenheter. Jeg har ikke studert alle søknadspapirene i detalj.