Det foreslår professor Bente Moen ved Seksjon for arbeidsmedisin, Universitetet i Bergen (UiB) og Trond Kathenes, leder for «Kvikk»-foreldrenes interessegruppe i et brev forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen mottok i går.

Brevet er et resultat av et møte forsvarsministeren hadde med «Kvikk»-foreldrene og Seksjon for arbeidsmedisin 16. mai. Hun ba dem legge frem et felles forslag til videre oppfølging av «Kvikk»-saken. Torsdag denne uken sendte de svaret — et radikalt innspill om behovet for flere undersøkelser.

Ny «Kvikk»-utrustning

KNM «Kvikk» ble først hogget opp, men gjenoppbygd i 1997 på skroget til søsterfartøyet «Snøgg». Nå foreslås det at «Kvikk» nok en gang skal utrustes med radioantenner og radar for at strålingen om bord kan måles.

I tillegg vil Seksjon for arbeidsmedisin måle stråling på to fartøy av hver type som er i bruk i Sjøforsvaret - missiltorpedobåt (MTB), både gamle og nye fregatter, ubåt, minesveiper, minerydder og kystvaktskip. Målingene skal utføres med full styrke på senderne, under mest mulig realistiske operasjonsforhold og med mannskap om bord som har personbårne instrumenter.

Ulike fartøytyper

I tillegg til nye målinger ønsker Seksjon for arbeidsmedisin å analysere videre det store epidemiologiske datamaterialet som er innhentet gjennom spørreundersøkelser blant ansatte på «Kvikk» og i Sjøforsvaret helt tilbake til 1950. Denne kartleggingen er planlagt avsluttet i 2006, men foreslås nå forlenget i tre år, ut 2009.

— Vi er i gang med å koble dataene opp mot Medisinsk fødselsregister, og vi vil i nye analyser blant annet se etter tidstrender i forekomstene av misdannelser. De resultatene BT legger frem viser en helt klar trend i Hordaland blant barn av befal. Disse bør undersøkes videre, sier Moen.

— I tillegg til å se på om misdannelser er knyttet til bestemte yrkesgrupper vil vi også prøve å få svar på om de er knyttet til bestemte fartøy eller fartøytyper. Vi er begynt å lage en såkalt eksposisjonsdatamatrise som viser hvor personell var om bord i forhold til strålingskilder og hvor lenge de ble bestrålt, sier hun.

10 millioner

Målinger av stråling og ny forskning vil ifølge brevet til forsvarsministeren koste 8 millioner kroner. Utgiftene til ny utrustning av KNM «Kvikk» er ikke beregnet, men vil etter det BT erfarer øke kostnadene til rundt 10 millioner kroner.

«Kvikk»-foreldrene foreslår at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) får i oppgave å styre den nye oppfølgingen som et nytt prosjekt under Sjøforsvarets kartlegging av helse, miljø og sikkerhet (HMS Sjø). FFI pålegges å gi oppdraget videre til Seksjon for arbeidsmedisin ved UiB, og det er tanken å trekke internasjonale forskningsmiljø inn i arbeidet.