— BT har i forbindelse med artikler om oss brukt bilder i strid med Åndsverkloven, skriver ektemannen og svigermoren i et såkalt prosessvarsel til Bergens Tidende.

Kravet gjelder tre bilder som de to oppgir å ha tatt. De krever 50.000 kroner for hver gang bildene er brukt, og mener det samsvarer med rettspraksis.

I varselet heter det også at BT kan slippe erstatningssak ved å betale erstatning for «den urettmessige bruk», og love at bildene aldri skal brukes mer.

Det høres ut som de tar kraftig i

Thomas Rieber-Mohn, advokat

Flere har fått krav

BT avviser kravet.

— Vi stiller oss uforstående til kravet. BT har fått tilgang til bildene gjennom vanlig journalistisk arbeid, og de har kun vært brukt i relevante sammenhenger for en sak av stor offentlig interesse. Et av bildene ga politiet til media i forbindelse med en pressekonferanse. Jeg skulle tro det var i familiens interesse at mediene publiserte bilder som kunne bidra til å finne savnede og oppklare saken, sier nyhetsredaktør Gard Steiro.

Også Bergensavisen har mottatt et krav fra Dung Tran Larsens familie om betaling for bilder. Sjefredaktør Anders Nyland er klinkende klar:

— Jeg stiller meg helt uforstående til kravet, og vi har avvist det. Jeg kan ikke se at det er ført bevis for at vi har brukt de nevnte bildene. Det er heller ikke dokumentert at klagerne faktisk har opphavsrett. Og for det tredje: Om vi skulle ha brukt bildene, kan jeg ikke forstå at det skulle være brudd på gjeldende bestemmelser, sier Nyland.

Han kjenner ikke til at det har vært mer korrespondanse i saken etter at Bergensavisen avviste kravet.

- Visse friheter

Senioradvokat Thomas Rieber-Mohn har doktorgrad i opphavsrett. Han har også som advokat jobbet med denne typen juss i nesten ti år.

— I utgangspunktet har fotografen enerett både på å fremstille kopier og på å gjøre et bilde tilgjengelig for allmennheten. Å bruke et bilde i en avis er derfor i utgangspunktet noe fotografen må samtykke til. For at et erstatningskrav skal oppstå, kreves det også at avisen har handlet uaktsomt, altså burde forstått at de burde spørre om tillatelse, sier Rieber-Mohn.

- Finnes det unntak?

— Pressen er gitt visse friheter til å benytte bilder i forbindelse med nyhetsrapportering fra dagsaktuelle hendelser. Forutsetningen er at bildet tidligere er offentliggjort. Hvis et bilde aldri før er brukt utenfor den private sfære, da trenger man tillatelse til å bruke det, sier Rieber-Mohn.

— Hva tenker du om et krav på 50.000 kroner for hver gang et bilde er brukt?

— Det høres ut som de tar kraftig i. Etter mitt syn bør kravet ligge lavere ved denne typen krenkelser, sier senioradvokaten.

- Hva om pressen får tilgang til et bilde gjennom politiet?

— Da vil man kunne si at bildet er offentliggjort med fotografens tillatelse. Hvis fotografen gir et bilde til politiet, har han samtykket til ordinær politibruk av det. Det kan for eksempel innebære at politiet sender bildet til pressen i en savnetsak. Brukes bildet da på en relevant måte i en nyhetssak, er vi innenfor de friheter pressen har etter loven, sier Rieber-Mohn.

Ingen begrensning

Ifølge Rieber-Mohn er det i teorien ubegrenset hvor mye erstatning en fotograf kan få hvis et bilde er ulovlig brukt.

— Om bildet for eksempel er brukt av flere aviser, vil hver avis ha et selvstendig ansvar. I forhold til gjentatt bruk i en og samme avis, vil retten fort gjøre en samlet vurdering av erstatningen, og ikke bruke en stykkpris for hver gang bildet er trykket.

BT fikk i går ikke kontakt med Dung Tran Larsens ektemann eller svigermor.