Geirr Tangstad-Holdal mistet sin søster, svoger og niese i en trafikkulykke i 2006. Siden da har han kjempet for bedre sikring av norske veier.

— Grunnen er at det raskt ble klart at med fysiske sperringer som midtrekkverk mellom kjøreretningene, ville ulykken ha vært unngått og den lille familien fortsatt ha vært i live, sier Tangstad-Holdal.

Hjemme satt en storebror igjen. Kun en syvåring overlevde på mirakuløst vis den dramatiske møteulykken med et vogntog i Rogaland.

Ulykkesveier

— Vogntoget kom ut av kontroll fordi en annen bil hadde sneiet borti det, og min søsters familie ble et tilfeldig offer. I møte med et vogntog ville det ikke ha spilt noen rolle om fartsgrensen hadde vært lavere, men fysiske sperringer ville ha stoppet den første bilen, sier Tangstad-Holdal.

Ferske tall fra Statens Vegvesen viser at 52 mennesker har mistet livet på E16 fra Bergen til grensen mot Sogn og Fjordane siden 1990. Halvparten av dem omkom i møteulykker. I tillegg har 135 personer blitt alvorlig skadd og 23 svært alvorlig skadd på den samme veistrekningen. Tallene er innhentet av NRK.

Tidligere denne uken mistet også et ektepar fra Fana livet.

— E39 den verste strekningen i hele landet, den er svært ulykkesbelastet. Vi vet også at E16 i Hordaland er fæl og det har vi jo fått bekreftet bare nå de siste dagene, sier Tangstad-Holdal.

Lager vei som før

«Nei til Fronkollisjoner» har kjempet for sikring av statlig vei siden 2007. De håper at politikerne vil vise ansvar og sikre alle stats— og fylkesveier i Norge for å unngå møteulykker og spare liv. Tidligere i sommer hadde organisasjonen et møte med Trygg Trafikk, Lastebileierforeningen og andre trafikkforeninger for å diskutere trafikksikring.

Les også faktasjekk og Høyres trafikksikkerhetsplan her.- Når man i 2011 vet ulykkestallene, så forstår jeg ikke at det går an å bygge nye veier, som E6 ved Alta og E39 i Møre og Romsdal hvor man bygger bare noen korte strekk om gangen og på samme måte som tidligere; ett felt i hver retning og uten sikring. Jeg forstår det bare ikke, sier han.

Ifølge Statens vegvesen vil det per 1.januar 2014 være omlag 750 km møtefri vei her i landet. Dersom man bare ser på veier med flere enn 6000 kjøretøy i døgnet, vil behovet være ytterligere 1120 km på riksveinettet og ca 400 km på fylkesveinettet.

— Selv om det er dokumentert at møtefri vei vil kunne hindre ulykker, så er det ikke alltid realistisk, selv om trafikktallene er høye. Noen steder, for eksempel i lengre tunneler, må man da bygge et helt nytt løp. Da vil sannsynligvis farstdempende tiltak gi bedre anvendelse av pengene, ifølge Sigurd Løtveit, sjefsingeniør i Statens Vegvesen.

Må sikre

— Vi mener at alle trafikkfarlige veistrekninger må sikres. Veier med flere enn 4000 kjøretøy i døgnet må være møtefri med fysiske sperringer mellom kjøreretningene, nedsatt fartsgrense er ikke nok. I andre nordiske land har de langt mer trafikksikring på veiene, sier Tangstad-Holdal.

Han er fornøyd med at flere politiske partier nå engasjerer seg. Fysiske midtdelere og flerfeltsvei er blitt en del av Høyres valgkamp.

— Jeg er veldig glad for Erna Solbergs personlige engasjement når det gjelder trafikksikkerhet og det smitter på resten av Høyres stortingsgruppe. Selv om jeg er sosialdemokrat etter gammelt, så har hun en stor stjerne hos meg. Vi har prøvd å komme i samtaler med Stoltenberg, men konstaterer at det er en lenger vei å nå inn til de rød-grønne. Jeg får litt vondt av akkurat det, sier Tangstad-Holdal.

Hva bør gjøres for å sikre veiene? Si din mening her.

MISTET FAMILIE: Geirr Tangstad-Holdal har kjempet for bedre veisikring i flere år etter at tre familiemedlemmer ble drept i en bilulykke.
PRIVAT