• Tilliten til regjeringen avhenger av at de innfrir dette løftet, sier Mimi Bjerkestrand, leder i Utdanningsforbundet.

Løftet hun sikter til, kommer fra Soria Moria-erklæringen. Der loves det en nasjonal norm for lærertetthet ved hver skole.

— Vi krever en garanti fra regjeringen på at de holder løftet sitt, slik atdet blir innført en maksimumsgrensefor antall elever i forhold til lærere på en skole. Det må sikres et tilstrekkeligantall lærere påskolenivå, slik at hver skole kan vurdere hvordan det er best å settesammen grupper og klasser, og hvordan de skal organisere undervisningen, sierBjerkestrand til bt.no.

Ulike prislapper

I fjor høst sendte Kunnskapsdepartementet ut et høringsforslag om en ny lærernorm som gir et maks antall elever per lærer. Den hadde to modeller. En stiller krav til antall lærere på hver skole, en stiller krav til gjennomsnittlig lærertetthet i kommunen. Det ble også foreslått ulikt antall elever pr. lærer.

De to modellene gir svært forskjellig utslag, og har også helt ulike prislapper.

Ingen til Bergen?

Den billigste modellen med en lærernorm på kommunenivå vil koste 200 millioner kroner, og vil gi 324 nye årsverk til hele landet. Ingen av disse kommer i tilfelle i Bergen, som BT skrev i fjor høst.

Årsaken er at Bergen har mange små skoler og at lærertettheten i snitt er god nok til å dekke kravet om 18 elever pr. lærer på småskoletrinnet, 20 på 5. -7. trinn og 22 på ungdomsskolen.

Det dyreste og mest omfattende forslaget vil bety nesten 2800 nye lærere i Norge. I så fall kommer 159 av disse i Bergen. Det vil i tilfelle koste 1,7 milliarder.

— Må sikre ressurser

Den summen skremmer ikke Bjerkestrand.

— Det er snakk om å sikre ressurser til skolen, som gir mulighet for godt tilpasset opplæring og et likeverdig utdanningstilbud for alle. Alle vet at lærere er en viktig ressurs for god opplæring, og vi må sikre denne viktige ressursen, slik at alle elver kan blir møtt på god måte.

Flere bak kravet

Også Elevorganisasjonen og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) står bak kravet om en garanti fra regjeringen på at de vil holde lærerlæftet sitt.

— Det er ikke snakk om regler for hvor stor en klasse kan være, men regler for hvor mye ressurser en skole skal få, basert på elevtall. Ingen regler sikrer dette i dag, og vi har stadige eksempler på kutt i kommunebudsjettene som går ut over lærertettheten i skolen, sier Bjerkestrand.

KS kritisk

KS frykter forslaget om lærernorm vil føre til økt statlig detaljstyring av kommunene.

– Vi er kritisk til dette fordi det er så mange viktige behov som skal dekkes, og det er krevende å prioritere. Det er underlig at departementet kommer med ressurser på et område der de selv skriver at det ikke er belegg for å si at det gir økt kvalitet, sa direktør for interessepolitikk, Helge Eide til BT i fjor høst.

- Det haster

Forskningen om betydningen lærertetthet har er ikke entydig, noe som også nevnes i høringsforslaget.

Bjerkestrand er ikke i tvil om at en klassestørrelse som fører til mer variert undervisning, og som kan følge opp enkeltelever trengs.

Hun mener det haster for regjeringen å innfri løftet.

— Regjeringen har dårlig tid. Dette er siste skoleår før valget, og tillit og troverdighet til løftene står og faller nå, advarer lederen for Utdanningsforbundet.

Kunskapsministeren er utålmodig

Kunnskapsminister Kristin Halvorsen er glad for innspillene fra Utdanningsforbundet.

— Vi jobber med høringsinnspillet og er veldig glad forat Utdanningsforbundet engasjerer seg for å få nok lærere per elev. Vi har toforskjellige modeller å diskutere, men Utdanningsforbundet har gode argumenterfor for at det skal komme en norm på skolenivå. Det er der elevene går, ikke ikommunen, sier Halvorsen til bt.no.

Også hun mener det haster.

— Jeg er utålmodig og vil prøve å få lagt en plan forhvordan vi skal gjøre det, uten at det går utover kompetansen til lærerne.Dette var en viktig sak 2009, og det er det fremdeles i dag, sier hun.