– Å ta vare på gamle bygninger er et stort ansvar for alle huseiere, både offentlige og private. Og det krever engasjement, sier Per Morten Ekerhovd, med henvisning til dagens sak i BTMagasinet om forfall i Bergen.

Bergen kommune har usedvanlig mange gamle bygninger å ta vare på. Fylkeskonservatoren mener man har gjort en bra jobb på en del bygninger, for eksempel Stadsporten. Men han ser rom for forbedring.

Ingen unnskyldning

– Hagerupgården er kanskje Bergens fineste fredede bygning og trenger en ansiktsløftning på utsiden. Det gjør vel hele rådhuskvartalet.

– Finansbyråd Henning Warloe sier til BTMagasinet at ettersom kommunen ikke har plan for bruk av kvartalet, har man heller ingen prioritering for vedlikeholdet.

– Det er ingen unnskyldning for å la bygningene forfalle. Som eier av kulturminner må man sørge for å sette av tilstrekkelig midler til vedlikehold. Det må øremerkes i budsjettet, ellers vil alltid primærhelsetjeneste og skole komme foran. Dette er selvsagt viktige ting, men det er også ivaretakelse av kulturminner. Forfaller de, er de tapt for alltid, understreker fylkeskonservatoren, som selv er utdannet arkitekt.

Lovkrav om vedlikehold Plan— og bygningsloven pålegger huseier generelt vedlikehold slik at bygninger ikke utgjør en fare for forbipasserende etc. Med hjemmel i kulturminneloven kan man dessuten kreve istandsetting av gamle bygninger på eiers regning.

Høyre, Venstre og KrF ønsker nå å få inn en hjemmel i plan- og bygningsloven som kan pålegge eier vedlikehold av verneverdige bygninger. Dette for å hindre såkalt spekulativt forfall, altså å la bygninger forfalle i den grad at de vanskelig kan restaureres og dermed må rives.

Kommunalminister Ragnhild Meltveit Kleppa (Sp) har hittil vært betenkt angående ny hjemmel i plan- og bygningsloven. Fordi denne loven ikke er en lov om eiendomsforvaltning, og fordi kommunale styresmakter ofte ikke har tilstrekkelig kompetanse eller kapasitet til å forvalte et slikt regelverk. I et innlegg i Aftenposten skriver hun at pålegg om utbedring/vedlikehold vil forvaltes best gjennom kulturminneloven og kulturminnestyresmaktene.

Per Morten Ekerhovd tror uansett det går mot en strengere oppfølging av kulturminner med flere krav, men også flere penger.

Optimist for fredede hus – Det ser lysere ut enn noensinne når det gjelder midler til vern. Som eier av et fredet hus, ville jeg vært optimist. Innen 2020 er målsettingen sette i stand alle de rundt 200 fredede husene i Hordaland som er i privat eie.

Men de fleste kulturminner er ikke fredet, understreker fylkeskonservatoren. Han mener det er ekstra viktig å få ressurser til å ivareta disse.

Samtidig er han enig i at alt ikke kan vernes og fredes. Av og til er det bedre å rive og bruke tomten til noe annet. Han er imidlertid svært glad for at husene i Nøstegaten ble reddet i siste liten.

– Har husrekken vært utsatt for såkalt spekulativt forfall?

– Det ser jo ikke ut der, her er ikke kommunen eksempel til etterfølgelse. Men jeg ville nok ikke kalt det spekulativt forfall. Dette er en litt spesiell historie, siden husene først var vedtatt revet og ganske nylig ble fredet, da bygningsmassen ble datert til før 1621. Men det er altså ingen menneskerett å eie en fredet bygning, og i dette tilfellet er det kanskje bedre å selge, sier Per Morten Ekerhovd.

Hvem har ansvaret for å ta vare på fredede hus? Si din mening her:

LYSERE UTSIKTER: Per Morten Ekerhovd mener utsikten er god for å skaffe penger til vern av fredede bygninger.
Øyvind Ask (Arkivfoto)