— Jeg har ikke tall på hvor mange møter jeg har vært i om denne saken. Derfor er det gledelig det som nå skjer. De siste fire årene har vi nesten ikke hatt norske barn i barnehagen, sier Tone Sandstå, styrer i Søre skogvei barnehage på Løvstakksiden.

Hun gleder seg over at byrådet nå vil sette et tak på 70 prosent minoritetsspråklige barn i barnehagen. Forslaget fikk i går kveld tilslutning fra flertallet i oppvekstkomiteen, noe som betyr at det etter alle solemerker blir vedtatt på neste bystyremøte.

De siste fire årene har vi nesten ikke hatt norske barn i barnehagen.

— Vi gjør dette for å gi barna et best mulig fundament i norsk. Det klarer vi best om vi blander barn, med bakgrunn fra både Norge og andre land, sier Jana Middelfart Hoff (H).

Hun hadde i går sin første dag som skolebyråd.

Advarte mot å problematisere

BT satte i serien «Fjordkloden» i fjor søkelyset på den omfattende segregeringen som finner sted i Solheimslien i Bergen. Her fortalte vi om etnisk-norske familier som flyttet fra området. To av begrunnelsene som gikk igjen var misnøye med læringsmiljøet på den lokale skolen, noe som blant annet skyldtes svakt språknivå, samt at barna deres ikke fikk plass i den lokale barnehagen.

Verst var situasjonen i Søre skogvei barnehage med en minoritetsandel er på over 90 prosent, mens tilsvarende tall for Ny-Krohnborg skole var i underkant av 70 prosent.

— Det vi nå fokuserer på er hvor viktig barnehagen er for språkopplæringen. Vi vet at andre byer som Oslo har slitt med å få god nok språkopplæring i barnehager hvor det er veldig få barn med norsk bakgrunn, sier Midelfart.

Utsagnet står i kontrast til tidligere skolebyråd Harald Victor Hoves uttalelser i mai i fjor.

Det vi nå fokuserer på er hvor viktig barnehagen er for språkopplæringen.

— Jeg advarer mot å problematisere barn bare fordi de snakker et annet morsmål hjemme. For skolekretsene våre er ikke det å ha høy minoritetsandel et problem, da Hove den gang.

Vil prioritere norske

Det er spesielt Årstad bydel i Bergen som sliter med høy minoritetsandel i barnehagene. Byrådets mål er at barn med minoritetsspråklig bakgrunn skal fordeles jevnere utover barnehagene i Solheimslien. I første omgang innføres grensen på 70 prosent som et treårig prøveprosjekt ved de tre kommunale barnehager i området, Ny-Krohnborg, Søre skogvei og Solheimslien barnehage. Foreldre vil kunne søke seg til barnehagene som før, men barna kan bli stokket om, slik at ingen av barnehagene skal ha mer enn 70 prosent andel minoritetsspråklige barn.

— Det ideelle hadde vært om det var like mange norskspråklige som minoritetsspråklige, men 70- 30 er et stort steg på veien, sier Sandstå.

Hun forteller at det i dag er 22 nasjonaliteter i barnehagen hun styrer. 91,2 prosent har minoritetsspråklig bakgrunn.

Vi mener foreldrenes ønske er viktigere.

— Det er ikke så lenge siden det kom en somalisk far til meg og spurte om vi kunne flytte barna hans over til en avdeling med flere norske. Hvilke avdeling, svarte jeg da.

— At vi nå får mulighet til å prioritere norske søkere ved opptak vil bety enormt mye for språkopplæringen i denne barnehagen, sier Sandstå.

Får refs av Oslo

Tiltaket er historisk i norsk sammenheng. Aldri før har noen norsk by innført tak på hvor mange minoritetsspråklige barn det kan være i en barnehage, opplyser Utdanningsdirektoratet. Oslos skolebyråd Anniken Hauglie (H) avviser tanker på å gjøre noe tilsvarende i egen by.

— Jeg skjønner godt intensjonen, at de skal ivareta språkmiljøet, men vi mener foreldrenes ønske er viktigere. Vår erfaring er også at tilbudet må være nært i distanse. Hvis det blir for kronglete, så velger denne gruppen fort bort å sende barna i barnehagen.

Hauglie synes heller ikke noe om at en gjør forskjell på bakgrunn av foreldrenes bakgrunn.

— De fleste av dem som går i barnehage her er født og oppvokst i Oslo. Vi er opptatt av at alle barna er Oslo-barn.