— Hva med alle som ikke har ressurser til å klage? spør John Ivar Johansson, far til 13 år gamle Runa.

Runa er psykisk utviklingshemmet, autist og har epilepsi med daglige anfall. Derfor har hun behov for bil til all transport. For ni år siden fikk foreldrene innvilget et rente og avgiftsfritt lån til dekning av personbilavgiften for å kjøpe en bil tilpasset datterens behov.

Runa er glad i bilturer. Nesten hver ettermiddag tar moren henne med på en runde, gjerne med et stopp for å kjøpe is eller pølser.

— Runa har ikke språk, men signaliserer at hun vil kjøre bil ved å rive ned nøkkelen, forteller mor Solveig Reigem.

NAV: Systemet fungerer

Anke avvist to ganger

I fjor ble familien kontaktet av NAV med spørsmål om hvordan det gikk med bilen. I mellomtiden hadde familien solgt bilen, og erstattet den med en ny.

— Vi ønsket å bytte til en nyere og bedre modell, og saksbehandleren jeg snakket med muntlig den gang bekreftet at vi hadde fritt bilvalg, sier Johansson.

Men NAV reagerte med å kreve at rundt 70.000 kroner av lånet måtte tilbakebetales. Begrunnelsen var at familien hadde brutt låneavtalen ved å bytte bil. Foreldrene til Runa anket saken to ganger, men begge gangene kom NAV til samme resultat.

— Svaret fra NAV var at de ikke fant dokumenter som bekreftet den muntlige avtalen. Det er jo en urimelig argumentasjon, en muntlige avtale er jo nettopp ikke skriftlig, sier Johansson.

Medhold i retten

Til tross for at familien hadde hatt nytte av bil i åtte år, og at Runas behov for transport ikke er blitt mindre, sto NAV på sitt. Men foreldrene ga seg ikke, og tok saken helt til trygderetten. Her fikk NAV hard kritikk.

NAV hadde ikke ret til å kreve tilbake noen deler av lånet til personbilavgiften. «Det foreligger ikke hjemmel i lov for å iverksette gjeldsoppgjør», konkluderer retten.

NAV hadde bare forholdt seg til gjeldsbrevet, og ikke til lovverket som ga familien full rett til å bytte bil når de ville.

— Det er skremmende at saksbehandlerne som skal være eksperter, tydeligvis ikke har satt seg inn i lovverket de skal forvalte. Samtidig behandler de meg nedlatende for manglende innsikt i deres område, sier Johansson.

- Mange orker ikke

— I stedet for å bruke tid på være med min datter, måtte jeg bruke ressursene mine på å forsvare meg. De fleste i samme situasjon har ikke krefter eller overskudd til å forfølge saken slik jeg har gjort, sier Johansson.

Moren til Runa er glad for at ektemannen har stått på i kampen mot NAV. Selv orket hun ikke.

— Jeg ble helt utmattet, og tenkte at det var vi som hadde gjort noe galt.

Johansson mener at hver enkelt saksbehandler burde bli holdt personlig ansvarlig for avgjørelsene de tar.

— NAV er ikke interessert i å hjelpe oss med å få den hjelp og rettigheter vi trenger, men kun å frata oss goder. Her har gjentatte saksbehandlerne behandlet saken vår og kommet til det samme resultatet. Hva sier det om sikkerheten?, spør faren til Runa.

Marius Sunde Tvinnereim