Jeg besøker etablissementet tidlig ettermiddag og tenker at her har de sikkert noen fantastiske desserter med det navnet.

LITT SMÅDYSTER må vi kunne si at lokaliseringen av Kremm er, i en solfattig sidegate til Marken. Men stoler i glade farger hilser likevel freidig velkommen utenfor. Lokalet består av en ytre del mot gaten hvor bespisning foregår, og indre gemakker som likner et diskotek. En beige farge dominerer veggene. Bordene er høye, men har en sjenerøs flate slik at det går an å få plass til tallerkener på dem. Stolene, som er en slags barkrakker med rygg, synes jeg er akkurat litt for lave. Jeg og mitt enda lavere følge blir sittende med bordkanten unormalt langt oppe på kroppen. Å bytte ut stolen med en vanlig barkrakk blir en ok, men ikke helt fullgod løsning. Fra en vegglampe ved hvert bord lyser det blått lys ned på oss. En vase med en grønn stilk oppi er også blå og vitner om at noen har tenkt helhetlig og minimalistisk. Litt for minimalistisk etter min smak. Men min venn korrigerer meg:

— Husk at vi er på kafé, ikke på museum.

MENYEN BYR PÅ FIRE forskjellige kategorier av varmretter til veldig overkommelige priser: Varme «trippeldekker» smørbrød, ovnsbakte «subs» (en slags hamburgersmørbrød), tapas og pizza. Desserter synes å være totalt fraværende. Jeg og min venn bestiller først to tapas, en sub og en pizza. Men servitøren (som også viser seg å være kokk) advarer oss mot at det kan bli for mye mat. Vi forandrer derfor bestillingen til tre tapas og en pizza på deling. Tapasrettene vi bestemmer oss for er buffalo wings (overvinge av kylling), italienske kjøttboller i tomatsaus og grillspyd av svin. Pizzaen vi vil ha har biffkjøtt og sjampinjong. Men servitøren opplyser oss om at han er tom for biffkjøtt og at kjøttleverandøren er på vei. Kjøttboller og skinke som erstatning, er vi fornøyde med.

OVERFOR KELNEREN undrer jeg meg over at kafeen ikke serverer desserter. Han svarer at det er ingen etterspørsel etter det. Når vi spør om han ikke kan lage et eller annet til oss, tilbyr han oss vafler. Det takker vi ja til.

Det er tre andre gjester på kafeen, så vi tenker at dette skal gå kvikt, sultne som vi er. Men det drøyer likevel en halv time før vi får tapasrettene, som for oss danner en forrett på deling.

Kjøttbollene kommer i en liten skål for seg, fire i tallet. Kylling og svinegrillspyd er pent dandert på et ovalt kombifat med dips i begge ender. Det er Buffalo grillsaus og majones som utgjør dip-sausene.

Kyllingvingen med sitt bein til håndtak er det jeg først griper til.

— Frityrstekt, mørt og fint, konkluderer min venn.

Men det smaker ikke så mye før vi får dyppet kyllingkjøttet i grillsausen. Buffalo, med sin karakteristiske smak av røyk, salt og chili, frisker opp kyllingen så det holder. Det grillede svinekjøttet er ikke så mørt som kyllingen. Men også det smaker godt sammen med sausene. Kjøttbollene har en fin hvitløksaroma og har følge av en rund og smakfull tomatsaus. I det hele tatt er vi enige om at tapas er en fin oppfinnelse, hvor man kan smake på mye uten å bli sprengmett.

Pizzaen slipper vi å vente noe særlig på. Den kommer i italiensk utgave med tynn, sprø bunn. Fyllet består av skinke, kjøttboller, sjampinjong og rikelig med ost.

— En av de beste pizzaene jeg har smakt. Sjenerøs uten å være påtrengende og overmettende, sier min venn.

Og jeg er enig.

KAFFEUTVALGET ER rikholdig på Kremm. Jeg velger dronningkaffe på presskanne. Den smaker utsøkt. Litt mørkere enn friele frokost, men ikke bitter. Vaffelen viser seg å være en enslig plate som vi får på deling, hvor vi får velge mellom jordbær eller bringebærsyltetøy på. Litt stusselig, men greit, tatt i betraktning at man ikke får dessert her. Dronningkaffe og fattigguttdessert.

VI MØTTE med andre ord en kafé med fin service og smakfull mat til en rimelig penge. Det er slikt som blir satt pris på i alle miljøer. Det trodde jeg at søte desserter også var. Kremm, enten det er en eller to m-er, gir automatisk assosiasjoner til et kjent meieriprodukt. Så hvorfor ikke slenge en skikkelig kremdessert på menyen?