— Livet mitt er ødelagt. Jeg er 58 år og blir ikke gammel. Det er jo litt bittert. Men om jeg kan bidra til å få oppmerksomhet rundt dette, så er det iallfall noe, sier Oddvar P. Haugsdal.

Vi treffer læreren, bonden og forsvarsvennen på gården hans i Haugsdalen i Nordhordland. I hjørnet i stuen, på veggen over PC-en, henger diplomer, sertifikater og bilder fra en rekke militære oppdrag i inn- og utland.

De to største bildene er av de tre barna og kong Harald. På bildene av ham selv sliter vi med å kjenne ham igjen. De viser en korrekt antrukket offiser med bart, tjukt, blondt hår og rak rygg.

I dag beveger Haugsdal seg forsiktig, ustøtt og litt lutrygget. Det er en stund siden han tok en tur på tredemøllen som står midt på stuegulvet. Hår og bart er borte etter cellegiftkur.

Stoppe panserkjøretøy

Haugsdal tjenestegjorde i Bosnia i 15 måneder i 1998 og 1999. Jobben hans var å kartlegge behovet for skoler og skoleutstyr. Derfor reiste han mye rundt i landet, spesielt i områdene rundt Duboj og Sarajevo. På disse turene kunne han med egne øyne se de forferdelige resultatene av krigen fra 1992 til 1995, der også NATO etter hvert deltok.

For å stoppe serbiske panserkjøretøy og ødelegge bygninger, brukte amerikanske fly utarmet uran i ammunisjon. Får man dette radioaktive stoffet i kroppen kan det fremkalle kreft.

— Vi vet at vi var i områder der det ble brukt slike panservåpen, sier Haugsdal.

Spørsmålene han aldri får svar på er om han ble eksponert for uran på sine oppdrag. Og om det var tilstrekkelige doser til å ha fremkalt sykdommen.

De første symptomene fikk han et halvår etter at han kom hjem fra Bosnia.

— Jeg fikk ikke sove og ble veldig trøtt. Fikk black out på skolen. Elevene merket at noe var forferdelig gale med meg. Så ble jeg vanvittig dårlig i ryggen.

Uhelbredelig

Besøk hos kiropraktor, legesjekk og medisinering hjalp lite. Etter en kollaps på badet ble han kjørt til Haraldsplass. Heller ikke der fikk han noen svar og ble sendt videre til Haukeland.

Så kom det Haugsdal kaller skjebnedagen i mars 2001. Legene fant ut at Haugsdal hadde benmargskreft.

— Da raste verden sammen. Benmargskreft er uhelbredelig, sier han.

Denne kreften er en kronisk sykdom man aldri blir frisk av. Men behandling kan lindre symptomer og forlenge livet.

Siden vekslet ukene og månedene mellom perioder der han kunne jobbe deltid som lærer. Og perioder der livet har vært svært smertefullt og tøft. Som i sommer da han var innlagt seks uker.

— Det var så heise at det nesten ikke er mulig å snakke om det. Almost dead ...

Først i fjor sommer ble han erklært 100 prosent ufør.

— Det var goodbye til yrkeslivet. Veldig synd. Jeg savner elevene mine.

— Hva er prognosene dine?

— Jeg har ikke spurt om hvor lenge jeg kan ha igjen, jeg tar en dag av gangen.

- Må få vite om risiko

Hvor mange veteraner fra Bosnia som har fått kreft, vet han ikke. Ny Tid skrev om seks med leukemi i mars 2001. Selv vet han om tre. De er alle døde nå.

Svein Ruseth, som har vært omtalt i media, fikk leukemi noen måneder etter gjenkomst fra Bosnia. Han døde i 2005. De to andre døde i 2001 og 2007.

— Det var det siste dødsfallet som fikk meg til å tenke på en ny undersøkelse.

Allerede på 90-tallet var det spekulasjoner om sykdomsfare på utenlandsoppdrag. Derfor gjennomførte Forsvaret en stor undersøkelse i 2001. Flere tusen ble legesjekket og ca. 12.500 svarte på spørreskjema. En av konklusjonene var at norske FN-veteraner ikke var mer utsatt for kreft.

— Undersøkelsen ble gjennomført kort tid etter at mange nordmenn tjenestegjorde i Bosnia. Vi vet at det kan ta mange år før man får symptomer på kreft. Derfor bør de gjennomføre en ny undersøkelse nå, sier Haugsdal.

Forsvaret har lovet bedre oppfølging av psykiske plager etter utenlandstjeneste.

— Oppfølgingen bør også omfatte en undersøkelse av fysiske skader, sier Haugsdal - som når dette trykkes - igjen kjemper mot kreften på Haukeland.

— Dette har gnagd i meg lenge. Jeg er ikke ute etter å kritisere Forsvaret. Men det vil være forferdelig om politikerne sender folk inn i krigssoner dersom de risikerer å få kreft. Da må de iallfall få vite om det er en risiko.

URAN ÅRSAKEN?: Oddvar P. Haugsdal spør seg om uranholdig ammunisjon er årsaken til kreften. Vi vet at vi var i områder der det ble brukt slike panservåpen.
Lillebø, Jan M.