— Jeg ønsker ikke å tilbringe mine siste dager under slike uverdige forhold, sier Synøve Drageide til Bergens Tidende.

Legene mente Drageide bare hadde få dager igjen å leve da hun flyttet hjem forrige lørdag.

Stoppet kreftbehandlingen

For knappe to uker siden tok hun den tunge beslutningen om å stoppe all videre kreftbehandling ved Haukeland sykehus.

— Det var en vanskelig avgjørelse. Men jeg stiller fortsatt krav til livskvalitet. Jeg kan ikke leve under slike umenneskelige forhold, sier hun.

Den 57-årige damen har kreft i lungene og skjelettet.

— Jeg har vanskelig for å puste og voldsomme smerter i kroppen. Men jeg har ikke mistet kamplysten.

Drageide presser frem et smil. Hun sitter i sofaen hjemme i Fyllingsdalen sammen med sin søster og sin 88 år gamle mor. Hun får oksygen gjennom en slange, og stemmen hennes er sløret av medikamenter.

Klagebrev

Da Drageide reiste hjem fra Onkologisk post 3, skrev hun et lengre brev til administrasjonen ved Haukeland sykehus.

— Kreftavdelingen minner om et førkrigssykehus. Det er kaldt og dystert. Jeg finner det nedverdigende å måtte dele bad og toalett med 14 andre pasienter, sier hun.

Av brevet går det frem at Drageide reagerer på mangelfullt teknisk utstyr, dårlige toalettfasiliteter, kalde flislagte bad uten knagg eller kroker, altfor små rom og vanskelig tilgang til telefonkort.

Den siste tiden bodde hun på enerom uten toalett og dusj. Rommet var så lite at hun knapt fikk plass til besøk.

— Jeg er glad for at min datter nå er hjemme. Det var slitsomt å besøke henne på Haukeland, sier moren Solveig Grøndhal, som var rystet over forholdene.

— Jeg fikk helt sjokk, sier hun.

Roser personalet

Drageide har vært inn og ut av kreftavdelingen på Haukeland i flere år. Hun fikk påvist brystkreft i 1997. Tre år senere ble det oppdaget en kreftsvulst under armen. Drageide gjennomgikk en antihormonbehandling, og følte seg i fin form. Men i juni i fjor kom sjokkmeldingen om at hun hadde langt fremskreden lunge- og skjelettkreft.

— Hadde det ikke vært for personalet og støtteapparatet rundt meg, hadde jeg gitt opp for lenge siden. De skal ha all ros, sier Drageide, før hun sukker:

— Men jeg unner ingen pasienter å måtte gå gjennom siste fase av livet under slike tragiske forhold.

I brevet skriver hun:

«Mitt store håp og ønske er at et nytt og verdig bygg kommer i gang snarest for kreftpasienter».

GOD STØTTE: – Familien min har vært god støtte i denne vanskelige tiden, sier Synøve Brakstad (57). Her sitter hun sammen med moren, Solveig Grøndhal (88) til venstre, og søsteren Lillian Fosgreen (62).
Foto: Knut Strand