— Egen vilje og motivasjon til å jobbe, samt arbeidsgiverens vilje og evne til å tilrettelegge, har vært avgjørende for mange kreftrammede som har kommet seg tilbake til yrkeslivet etter sykdommen, sier Heidi Brorson, avdelingssjef for pasientstøtte og frivillighet i Kreftforeningen.

Flere undersøkelser viser at mange kreftpasienter står i jobb, men undersøkelsene sier ikke noe om hvor alvorlig syke der. Hvor enestående Evelyn Gullaksen er, er derfor vanskelig å si.

Tærer på kreftene

En studie gjort av forskningsstiftelsen Fafo viser at yrkesdeltakelsen falt blant kreftpasienter, fra 74 prosent da de fikk diagnosen til 63 prosent fem år etter.

I en kontrollgruppe falt yrkesdeltakelsen litt mindre, fra 71 til 69 prosent.

Av dem som ble værende i arbeidslivet, endte en av fem med å redusere arbeidstiden. Særlig blant selvstendig næringsdrivende er det vanlig å trappe ned. Her jobber hele fire av ti redusert fem år etter at de fikk kreftdiagnosen.

For selv om de er friskmeldt, har behandlingen tæret på kreftene. Seks av ti kjenner at arbeidsevnen er blitt redusert. Likevel mener ni av ti at de mestrer arbeidet sitt godt, viser Fafo-studien.

Viljen er viktig

Brorson sier at Kreftforeningen ønsker å lære mer om hva som skal til for at kreftrammede skal makte å jobbe. Et intervju gjort med 16 kreftpasienter i arbeid, viser at de viktigste faktorene for suksess er arbeidstakerens motivasjon og arbeidsgiverens vilje til å legge til rette. I tillegg trekker alle frem at god og tett kommunikasjon underveis er nødvendig.

— Arbeidsliv og kreft er et tema vi ønsker mer kunnskap om. Sammen med Proba samfunnsanalyse har vi fått støtte til et toårig prosjekt som skal belyse denne problemstillingen, sier Brorson.