— Det er hardast å gå ned att. Då er det heller ikkje så mykje hjelp i stavane, sa Hammerseng torsdag ettermiddag. Då var ho komen halvvegs på nedturen, etter å ha gått Løvstakken Opp på to timar og 22 minutt. Funksjonshemminga gjorde at ho måtte krype på alle fire gjennom delar av løypa.

Prestasjonen gjorde stort inntrykk på medkonkurrentane.— Eg får mange positive attendemeldingar, om at eg gjer ein kjempeinnsats og at dei er imponerte. Eg deltek ikkje berre for meg sjølv, men for å vise at det går an også for funksjonshemma å vere med i motbakkeløp, seier Hammerseng.

Ho er fødd med hofteleddsdysplasi, som gjer at at leddet som bitt låret til hofta har lett for å bli skadd. I tillegg har ho cerebral parese.

- Svært krevjande

— CP-en gjer at det eine fotbladet vender litt innover. Det gjer det vanskelegare å få fotfeste, seier Hammerseng.

Også i fjor deltok ho i Løvstakken opp, den gongen med følgje av ein hjelpar. I år gjekk ho med stavar og utan assistanse frå andre. Tidlegare i vår var ho med i Fløyen Opp.

Sluttida i torsdagens løp, to timar og ni minutt bak vinnaren, var ho svært godt nøgd med.

— Særleg fordi eg gjekk heilt for eiga maskin. Terrenget er krevjande, seier 25-åringen.

- Bra å halde seg i form

Det var heller tilfeldig at ho begynte med slike løp for eit år sidan.

— Ei venninne spurde om eg ville bli med. Eg har god helseeffekt av å halde meg i form, eg som alle andre. Og det var moro, seier Hammerseng, som trenar fast eit par gonger i veka, mest i symjehallen.

Ho skulle gjerne vore med også på Lyderhorn Opp til hausten, men då er ho reist til USA for å studere.

— TIl våren er eg attende i Bergen. Målet er å delta i Løvstakken Opp også neste år, seier Hammerseng, som rekna med å bruke i overkant av fire timar på turen ned att torsdag.