Er det ulovlig å sende før— og etterbilder til en kvinne som ønsker informasjon om silikonimplantat? Ja, mener Helsetilsynet. Definitivt ikke, fastslår klinikksjef Stein Helge Glad Nordahl ved Fana Medisinske Senter.

— E-post er en personlig kontakt med en pasient som ber om informasjon. Det er noe helt annet enn å ha bilder liggende åpent ute på en nettside, sier han.

Han sender hver uke ut bilder til mellom fem og ti potensielle kunder som ber om informasjon. Og det har klinikksjefen tenkt å fortsette med, til tross for at Statens helsetilsyn har bedt ham slutte.

Bruker fremdeles bilder

Forbudet mot før- og etterbilder i markedsføringen av kosmetisk kirurgi kom den 1. juli i fjor. I vår ga Statens helsetilsyn påpakning til 17 klinikker som ikke hadde innrettet seg etter den nye forskriften, blant dem Fana Medisinske Senter.

Etter å ha fått pålegg fra helsetilsynet, fjernet klinikken på Nesttun informasjon på sine nettsider om at pasienter kan få tilsendt før- og etterbilder.

Assisterende direktør i Helsetilsynet, Geir Sverre Braut, fastholder overfor BT at e-poster med før- og etterbilder må regnes som markedsføring.

— Vi fortolker slik generell informasjon som en brosjyre, og det spiller ikke noen rolle om den er på papir eller i elektronisk form, sier Braut.

Han mener at en e-post med bilder kun kan forsvares når en pasient ber om helt spesifikk informasjon knyttet til et enkeltinngrep, for eksempel når pasienten spør om hvordan arret vil se ut.

Leder i Rådet for legeetikk, Trond Markestad, er ikke like kategorisk:

— Det er generelt sett ikke akseptabelt å bruke såkalte før- og etterbilder, heller ikke i e-post. Men å sende bilder etter å ha fått en direkte henvendelse om et spesifikt inngrep, er et grensetilfelle, sier Markestad.

- Urealistiske forventninger

Markestad mener det var helt riktig å nekte klinikkene å vise frem sine skrytealbum i annonser og på nettsider.

  • Det skapes urealistiske forventninger til plastisk kirurgi ved bruk av slike bilder, mener han.

Stein Helge Glad Nordahl ved Fana Medisinske Senter hevder det motsatte. Han mener at bruken av bilder er viktig nettopp for å gi pasienten et virkelighetsnært bilde av hvordan bryster, mage og lår ser ut etter inngrepene.

Blant de 17 klinikkene som i vår ble pålagt å fjerne før- og etterbilder fra nettsidene sine, finner vi tre i Bergen. I tillegg til Fana Medisinske Senter, har Klinikk Bergen og Plastikkirurgisk Institutt fått påpakning for ulovlig markedsføring.

Mens disse tre har fjernet de ulovlige bildene, finner vi flere eksempler på klinikker som fremdeles bruker bilder for å vise hvordan slappe pupper blir spenstige etter møtet med kniven.

Mens Fornebuklinikken i Oslo bruker tradisjonelle før- og etterbilder med pil mellom hvert eksempel, viser Sunnfjord-kirurgen Jan Frøyen skrekkbilder av en skrukkete mage etter tvillingfødsel på toppen av nettsiden, og så må du scrolle deg nedover siden for å få se de flate magene kirurgisk magi kan gi deg.

Klinikkene som nekter å følge forskriften risikerer tvangsmulkt.