Kommuneadvokat Helge Strand har aldri tidligere sett tilfeller der et kommunalt organ bruker advokat mot et annet.

Minst 17 millioner kroner i minus i år. Enda verre tall neste år, til tross for at antall ansatte er redusert med 35. Historien om Bydrift Bergen KF er blitt en helt annen enn bystyreflertallet så for seg for fire år siden.

Foretaket ble skilt ut for å utføre vedlikehold, drift og anleggsarbeid. Hensikten var å lage et system etter den såkalte bestiller — utførermodellen, samt å legge til rette for konkurranseutsetting.

- Vi var desperate

Innen to år var det meningen at Bydrift skulle bli et eget aksjeselskap som skulle konkurrere om oppdrag på lik linje med private selskap.

Bydrift tapte etter hvert mange anbudskonkurranser. Samtidig slet foretaket med å komme inn på det private markedet, og de over 200 ansatte fikk stadig mindre å gjøre. Da samferdselsetaten lyste ut konkurranse om strøing, brøyting og annet vedlikehold av kommunale veier fra 2006, var Bydrift innstilt på å vinne.

— Vi var desperate. Hvis ikke vi hadde vunnet ville Bergen kommune stått med 42 overtallige ansatte, sier Trond Hjelmeland, hovedtillitsvalgt og styremedlem.

Betaler halv pris

Samferdselsetaten anslo at vedlikeholdskontrakten ville koste 35-40 millioner kroner årlig. Kommunen fikk inn følgende anbud:

  • Løvaas: 60 millioner.
  • NCC: 50 millioner.
  • Mesta: 28 millioner.
  • Bydrift: 20 millioner.

Bydrift-direktør Kjersti Skaar sier at de hadde utregninger som viste at stordriftsfordeler og effektivisering skulle gjøre dem stand til å levere til den prisen. Det viste seg ikke å holde stikk.

Samtidig mener flere som BT har snakket med, at samferdselsetaten har utnyttet sin posisjon til å strupe Bydrift. Stridens kjerne er hvor mye ekstraarbeid etaten kan pålegge Bydrift å gjøre.

— Samferdsel kjøper tjenester som aldri før, fordi prisene på ekstraarbeid er satt så lave. Dermed sparer de masse penger, mens vi bruker all vår tid på ting som vi taper penger på, sier Hjelmeland.

Samferdselsdirektør Ove Foldnes ønsker ikke å kommentere påstandene.

— Dette er rene forretningsmessige forhold. Bydrift vant en anbudskonkurranse, og vi forholder oss til det, sier Foldnes.

Kommunen vs. kommunen

I vinter krevde Bydrift å få annullert kontrakten, fordi ekstraarbeidet oversteg den avtalte 15-prosentgrensen. Det endte med at Bydrift hyret advokat fra firmaet DLA Piper.

— Vi hadde behov for hjelp for å forsvare vår egen situasjon, sier Bulukin.

Men å ta saken til retten var ikke mulig.

— Man kan ikke saksøke seg selv. Juridisk sett er begge samme rettssubjekt, sier kommuneadvokat Helge Strand.

Hans avdeling ble hentet inn for å være «dommer» i striden.

— Noen måtte ta en avgjørelse. Vi kom inn som en nøytral part og skrev en juridisk vurdering, sier Strand.

Ikke kontrakt

Vurderingen ga etter det BT kjenner til samferdselsetaten medhold.

— Det kom en avgjørelse, og det har vi forholdt oss til. Denne konflikten er over, sier direktør Kjersti Skaar.

Foldnes vil ikke kommentere saken, utover at det var naturlig at kommuneadvokaten kom inn, siden begge tilhører bykassen.

Kommuneadvokat Strand understreker at avtalen mellom etaten og Bydrift ikke er en kontrakt i juridisk forstand.

— Når et kommunalt foretak vinner en anbudskonkurranse, blir konkurransen avlyst. Siden begge er samme rettssubjekt, kan man ikke lage en juridisk bindende kontrakt, sier Strand

— Så det er bare snakk om intern selvjustis?

— Det kan du kanskje kalle det.

Kommunen har liten erfaring med interne kontraktskonflikter, og Strand kan ikke huske noe tilsvarende.

— Men etter hvert som kommunale foretak blir vanligere, kan man tenke seg flere slike situasjoner, sier Strand.

BRØYTING PÅ BILLIGSALG: Kontrakten mellom Bydrift Bergen KF og samferdselsetaten innebærer at foretaket står for all brøyting, strøing, renskning av grøftekanter og asfaltreparasjoner på de kommunale veiene. Det betaler etaten 20 millioner kroner i året for.