INGVAR GRASTVEIT

«Helt sinnssykt!» utbrøt en forbipasserende som hevet blikket for å se hva fotografen fokuserte på. I samme øyeblikk lettet et tusentall kråker fra nattekvisten i Fjellsiden. Hver eneste vinterkveld kan vi se dette naturfenomenet, hvor kråker fra et stort omland samles til felles overnatting.

For noen år siden holdt de seg over Kolstien på Natland. Støynivået kunne være høyt i korte perioder. Det endte med at en nabo skrev et heller iltert brev til Norsk Ornitologisk Forening med krav om at foreningens fugler måtte fjernes. Nå er det en gang slik at verken kråker eller andre fugler tilhører en forening, og ornitologer har ikke makt, myndighet eller virkemidler til å flytte fugler som måtte oppleves plagsomme.

Uansett valgte kråkene selv å flytte til en annen overnattingsplass. Kanskje ble de forsøkt jaget av naboen i Kolstien? Men i omtrent samme tidsperiode flyttet også kråkekoloniene seg i andre storbyer som Oslo og Trondheim. Ingen vet hvorfor.

Kråketing og mobbing

Vanligvis ser det ut til at kråkene trives godt i selskap med hverandre. Men noen ganger er stemningen ganske ilter. Det såkalte kråketinget foregår ikke i diplomatiske former, men kan nok minne om tilstanden i enkelte politiske partier. En flokk kråker samles om et stakkars enkeltindivid, som blir mobbet og hakket av de andre. Det kan gå så hardt for seg at den stakkars kråka bli brutalt drept.

Om kvelden ser vi små flokker med kråker som samler seg i store trær i relativt åpent terreng. Da er det ikke kråketing. Formålet er et annet og det hele foregår i fredelige former. Like før det blir helt mørkt ser vi at småflokkene flyr i samme retning til en felles overnattingsplass. Det er om å gjøre ikke å bli lagt merke til, og innflygingen skjer ganske stille. Når natten faller på sitter tusenvis av kråker side om side i tretoppene i Fjellsiden.

Mange har brukt tid og krefter på studere kråker som flyr opp til 10-15 kilometer for å sove sammen. Det krever energi å fly langt, og det er så visst ikke en restaurant med fulle rettigheter som lokker! Vi skulle vel kunne tro at et tre i Fana eller på Askøy var like god soveplass som en naken grein i Fjellsiden?

Tusen kråker på vakt

Av og til brytes stillheten på overnattingsplassen. Et tusentall kråker letter under høylytt kraksing. Varslingen er effektiv og jegeren er avslørt. Hubro og mår kan være blant dem som forstyrrer natteroen. Jegere på to bein opererer vanligvis ikke i nattemørket, og i hvert fall ikke inne i byen.

Denne muligheten til effektiv varsling og felles forsvar kan være en årsak til at kråkene samles. Hubro eller hønsehauk får ikke være mye i fred i nærheten av kråkeflokker. Selv for store rovfugler er det farlig å slå ned på enkeltfugler i en stor flokk. Rovfuglen kan kollidere og skades. Eller den kan bli neddynget av ekskrementer.

Andre har tenkt at kråkene gjerne samles i områder med et gunstig mikroklima, hvor varmetapet om natten blir redusert. Vi fyrer som kjent for kråkene. Temperaturen inne i en by med mange hus er gjerne litt høyere enn i områdene utenfor. Mindre varmetap øker sjansene for å overleve.

Kort vei til «nærbutikken»

For den som må fly på egne vinger er nok ofte «nærbutikken» best. Kort vei til matkildene sparer krefter. Derfor kan det være fornuftig å finne en overnattingsplass inne i en by, hvor det gjerne er rikelig med mat for kråkefugler. Trærne i Fjellsiden ligger nær Byparken, hvor mange mater fugler.

Mange velger likevel å fly langt ut av byen neste morgen. Med en slik strategi slipper de sterk konkurranse fra andre om matbitene. Det er en annen måte å spare energi på. Kråkene er ellers ikke så nøye i kosten. En tørr brødbit, et kadaver eller en søppelplass med matrester betyr fest. På den måten blir de et effektivt renovasjonsvesen i naturen.

Kråkespråk

Det er ikke så godt å si hvor mange meninger og hvilken informasjon som kan utveksles på kråkespråk. Men unge fugler har trolig stor nytte av å holde seg sammen med erfarne fugler som kjenner faremomenter og vet hvor det er mat å finne.

En kråke som flyr målbevisst mot Tveitevannet for å fortsette måltidet på den døde stokkanden den fant i går, forteller nok noe med sitt kroppsspråk.

Fugler som lever i flokk må finne seg i å dele maten med andre. Men det er bedre med mange dager med lite mat, enn lang periode helt uten mat. I vinterkulden ville det fort føre til avkrefting og stor fare for å omkomme.

Kråkene har skjønt det — samhold gir styrke.

fakta/kråkefugler:

  • I Norge har vi 8 forskjellige kråkefugler: nøtteskrike, lavskrike, skjære, nøttekråke, kaie, kornkråke og ravn. I Hordaland finner vi alle unntatt lavskrike.
  • Kråka er den vanligste av kråkefuglene, og trolig den mest utbredte hekkefuglen i Norge.
  • Hekkebestanden i Norge er anslått til 200-600 000 par.
  • På overnattingsplassene i Bergen er det talt opp ca. 10 000 individer.
  • Kråka er ca. 47 cm lang og veier 450-600g.
  • Den regnes som monogam.
  • Kråkefuglene kan bli gamle. En ravn i fangenskap ble hele 69 år. En ringmerket frittlevende kråke 15 år.
  • Kråka regnes som en av de mest intelligente og lærenemme av fuglene.
SOVER I FJELLSIDEN: Tretopper i Fjellsiden er felles soveplass for et tusentall kråker. Utsikten er vakker, men for fuglene er det nok viktigere med varmen fra alle husene. De har faktisk nytte av at vi fyrer for kråkene.
FOTO: INGVAR GRASTVEIT