LARS HOLGER URSIN

Kvinnherad kommune omfatter riktignok mer enn bare Husnes. Og det viser seg også at rockealderen kom til vestlandskommunen et par år før aluminiumsproduksjonen kom i gang.

— Det har vært litt usikkerhet om hvilket band som var først på Husnes. Så langt har det stått mellom Boot Jacks eller Tempers, forteller Svein A. Vårdal fra Rockeklubben Husnes.

— De holdt begge to på fra midten av 60-tallet. Men det viser seg at det var et band som var enda tidligere ute: Tigers, fra Halsnøy, fortsetter han. Da Tempers og Boot Jacks dro sine første riff på Husnes, hadde Tigers allerede rocket fra sin base på Halsnøy i et par år.

Overveldende respons

Nå får disse bandene - og mange, mange flere - historien sin behørig registrert og dokumentert av ildsjeler i Rockeklubben Husnes. I sommer har de stilt ut gjenstander og bilder knyttet til stedets rockehistorie. Et grundig og møysommelig arbeid, som ble igangsatt nesten ved en tilfeldighet.

— Utstillingen kom i gang på grunn av festivalen, forteller Harald Høgestøl, også han fra Rockeklubben Husnes. I slutten av juli holdt rockeklubben sin andre sommerfestival på rad, med en rekke navn på plakaten som hadde tilknytning til Husnes. Og siden det i år er 40 år siden aluminiumssmeltingen kom i gang, og rockebandene dukket opp omtrent samtidig - trodde de da - var det jo nærmest for et jubileum å regne.

— Dermed kontaktet vi mange gamle musikere og band, for å holde en jubileumskonsert, forteller Høgestøl.

Kvinnherad-bandet Kaizers

— Og mens vi snakket med dem om konserten, hørte vi om de hadde ting vi kunne stille ut, fortsetter Vårdal. Responsen ble overveldende, også etter at utstillingen åpnet.

— Vi fikk inn gjenstander hele tiden, forteller Høgestøl. Utstillingen la til slutt beslag på hele bibliotekmezzaninen på Husnes.

Klubben favner de bredt når de skal samle historie om Kvinnheradrocken, likevel ikke bredere enn vi gjerne gjør når vi snakker om bergensrock og bergensbølge. Det er for eksempel ikke bare jærbuer og bergensere som gjør krav på Kaizers Orchestra. De hører også litt til Kvinnherad. Rune Solheim, trommisen, er nemlig kvinnhering. Det samme er Bjørn Sturle Hillestad, vokalist i Tuco's Lounge. For ikke å snakke om Gunnar Emmerhoff, i Emmerhoff and the Melancholy Babies.

De flotteste gjenstandene, tilhører imidlertid de eldste Kvinnherad-bandene. Her finner du et vaskeekte Farfisa-orgel, en eksklusiv Höfner-gitar, og en fjong skjorte som en gang ble brukt av ett av medlemmene fra Tempers - Lars Jostein Rørvik.

Ivar Dyrhaugs største tabbe

Også noen virkelige snurrige gjenstander fant veien til veggene på biblioteket: For eksempel et brev fra Ivar Dyrhaug, Nrk-kjendis som i en lang periode drev selskapet Norsk Plateproduksjon, til kompisen Petter Nome, for eksempel. I det håndskrevne brevet forsøker Dyrhaug å overtale Nome til å vise frem en av Norsk plateproduksjons nye, lovende artister, kvinnheringen Matti Røssland, i et av programmene sine.

— Ivar Dyrhaug har jo sagt at han fortsatt er sur fordi Matti Røssland ikke er mer kjent, forteller Vårdal. Brevets skjebne kan være betegnende på hvor det sviktet - det havnet på mystisk vis inni coveret på en Matti Røssland-LP, som ble plukket opp i en bruktsjappe av en oppmerksom kvinnhering. Og til slutt hengt opp på veggen i Husnes. Om Nome en gang fikk lest det, er det nok ingen som vet.

I dag er det siste utstillingsdag - i neste uke begynner demonteringen. Da skal alle gjenstandene fotograferes, de 100 plateutgivelsene med Kvinnherad-tilknytning registreres, og alle historiene som hører med dem noteres for ettertiden. Höfner-gitaren skal leveres andektig tilbake til sin eier, og Farfisa-orgelet skal få en overhaling. I Oslo sitter eliten av rockebyråkrater og krangler om hvordan det nasjonale rockemuseet skal bygges, drives, og hva det skal inneholde. Blir de enige noen gang, kan de jo bare ta en telefon til Rockeklubben Husnes. De er nemlig snart klare med sitt bidrag.