Sjekk vårt unike materiale om Kvikk-saken

Våpenkontrollradaren, den sterkeste strålingskilden på «Kvikk», hadde en roterende antenne som var montert på toppen av fartøyets overbygg (se illustrasjon).

Antenneplattformen var stabilisert for å holde radarstrålen plan med horisonten, slik at radaren fulgte mål selv når fartøyet seilte i urolig sjø. Men denne funksjonen hadde en svakhet: Radaren tippet noen ganger og sendte farlige stråler ned på dekk, istedenfor over dekk.

I flere tilfeller oppholdt mannskapet seg i den farlige strålesonen. Flere av dem fikk senere barn med misdannelser.

«Ubåtsøk»

— Når fartøyet lå ved land, ble antennen rutinemessig tippet ned mot babord side for å sjekke at plattformen tok imot data som den skulle. Populært kalte vi testen «ubåtsøk», fordi antennen pekte i havet, forteller orlogskaptein Terje Borvik til BT.

Han er den i Sjøforsvaret som kjenner våpenkontrollradaren TORI best teknisk i dag. Borvik reparerte og vedlikeholdt radaren og seilte også med «Kvikk».

— Under testen ved land var senderen aldri på. Men antennen tippet også ned under sending ute på havet. Styringskontrollen eller stabiliseringen sviktet og senderen slo seg da ikke av automatisk. Den måtte skrus av og gjorde man ikke det, kunne den intense radarstrålen som vanligvis gikk høyt over hodet på mannskapet bestråle dekk i tilfeldige vinkler.

— Det forekom ikke hver gang de var ute og seilte. Men det skjedde, og det var et velkjent fenomen, sier Terje Borvik.

Underrapportering

— Vi merket at antennen tippet, fordi radarbildet ble dårlig eller forsvant. Noen på utkikken eller andre ropte av og til også «ubåtsøk», forteller Cato Rasmussen som var skipssjef på «Kvikk».

Andre skipssjefer og besetningsmedlemmer bekrefter overfor Bergens Tidende at «ubåtsøket» nærmest hørte til dagliglivets hendelser på «Kvikk». Fenomenet var så hyppig at man ikke brydde seg med å notere det i skipsbøkene hver gang. Det var derfor en betydelig underrapportering av problemet.

— Når antennen tippet, stoppet vi rotasjonen og kjørte anlegget ned. Da stoppet sendingen, men det kunne gå en tid før senderen stanset, avhengig av operasjonsforholdene. Jeg kvepper med tanke på at vi kanskje sto midt i radarens hovedstråle, sier Cato Rasmussen.

Farlig situasjon

— Dette er en ytterst farlig situasjon. En radar som står stille under sending og peker på en person kan utsette vedkommende for en intens stråling som menneskekroppen reagerer på i løpet av minutter, sier John Olof Thulin til BT.

Han arbeidet i det svenske selskapet Phillips Teleindustrier AB, som laget TORI-radaren. Han forteller at de gjorde beregninger av hvilke sikkerhetstiltak som var nødvendige i en situasjon der radaren oppførte seg som en pekeradar.

— Vi fant at en person ikke burde oppholde seg innenfor 90 meter fra antennen når hovedstrålen pekte rett på personen. Utenfor hovedstrålen var sikkerhetsavstanden 2 meter. Vi tok da hensyn til at reflektert stråling fra omgivelsene kunne øke effekten fire ganger, sier Thulin.

Ukjent i Sverige

— Vi gjorde beregningene for å gardere oss mot alle mulige bestrålingssituasjoner. At antennen peker rett på personell på dekk er en høyst unormal situasjon som jeg aldri har hørt om, sier Thulin.

At antennen tippet ned og bestrålte dekk forekom etter det han vet ikke på svenske marinefartøy der TORI-radaren var i bruk. Thulin har heller aldri hørt om at andre land som kjøpte radaren, utenom Norge, har hatt dette problemet:

— Jeg vet ikke hva problemet skyldes. Det var kanskje noe galt med installasjonen av radaren på norske skip. Det forundrer meg at vi ikke fikk rapport om feilen. Hvis antennen tippet under sending, burde i hvert fall personellet instrueres om å skru av radaren straks.

Ingen undersøkelse

— Hvor akutt var faren for skade?

— Det må medisinsk sakkyndige svare på. Det beror på hvor lenge personellet ble bestrålt. Mennesker tåler strålingen noen minutter før man føler ubehag på grunn av oppvarming av kroppen og visse kroppsdeler, spesielt øynene og testiklene, er ekstra følsomme, sier Thulin.

En håndbok fra Phillips Teleindustrier AB som fulgte med TORI-radaren hadde et avsnitt om helserisikoer. Der ble det opplyst at testiklene som produserer mannens kjønnsceller kan skades før man får tid til å reagere på strålingen, med varig sterilitet som resultat.

Verken Forsvaret eller Statens strålevern har undersøkt Kvikk-radaren grundig i arbeidet med å finne løsningen på Kvikk-gåten.