— Det er svikt i styring og ledelse ved Kvinneklinikken (KK), noe som innebærer redusert pasientsikkerhet, står det med klare i ord i rapporten fra fylkeslegen.

Klinikkdirektør Inger Johanne Garnes sier hun har vurdert stillingen, men velger å bli sittende.

20 klagesaker på to år

Bakgrunnen for tilsynet er en serie alvorlige hendelser ved KK. I alt har fylkeslegen fått 20 klagesaker de to siste årene. Flere av sakene omhandler barn som døde under fødselen eller fikk alvorlige skader. I et tilfelle døde mor mens barnet fikk alvorlig hjerneskade.

Fylkeslegen har gått gjennom klagesakene, studert statistikk og intervjuet både ansatte og ledelse ved landets nest største fødselsklinikk. Ut av dette mener de det tegner seg et mønster.

Konklusjonen er kritikk på fem punkt:

Avvik 1: Ledelsen har ikke i tilstrekkelig grad sørget for at kvinner får medvirke i valg omkring egen fødsel.

Avvik 2: Ledelsen har ikke i tilstrekkelig grad ivaretatt erfaringer og synspunkt fra egne medarbeidere. Det er i liten grad et klima for å komme med kritiske spørsmål til ledelsen, særlig ikke når det gjelder terskel for å utføre keisersnitt. Viktige vurderinger fra ansatte kommer derfor ikke alltid frem.

Avvik 3: Ledelsen følger ikke med på at faglige retningslinjer følges, ved at terskelen for å gripe inn med keisersnitt underveis i en fødsel har vært for høy i flere tilfeller og at praksis ikke alltid er i samsvar med egne prosedyrer/nasjonale retningslinjer ved overtidsvurdering.

Avvik 4: Oppfølging av svikt i enkeltsaker blir ikke tatt tak i på en tillitvekkende måte. Det fremstår som om det er motstand i ledelsen mot å erkjenne egen svikt og foreta nødvendige justeringer.

Avvik 5: Klinikkledelsen har i for liten grad brukt statistikk, alvorlige hendelser, tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighet og nasjonale føringer til å analysere og justere egen virksomhet, slik at pasientsikkerheten blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte.

I intervjuer med fylkeslegen har flereleger fortalt at de kjenner seg presset til å gjennomføre vaginal fødsel. De har fortalt at « ... det er et press på at fødslene skal gå vaginalt, også der de selv mener noe annet», står det i rapporten. De opplever dessuten ledelsen som lite lydhør når de ønsker å diskutere hva som er rett terskel for å bruke keisersnitt.

Her kan du selv lese tilsynsrapporten fra fylkeslegen.

— Ikke tatt på alvor

UKJENT MED RISIKO: -Jeg fikk ingen beskjed om at det var risiko forbundet med å gå 12 dager over terminen, sier Amushkar Mahmoud (38). Hun stolte på legene, og godtok at fødselen ikke ble satt i gang. Amushkar og mannen Ali Omer mistet barnet sitt. Hun angrer på at hun godtok legenes anbefaling.

Amushkar Mahmoud (38) mener Kvinneklinikken ikke har tatt på alvor de mange, kritiske sakene som har vært fremmet mot dem.

Selv opplevde hun å miste barnet sitt, etter at legen anbefalte at fødselen ikke ble satt i gang.

BT fortalte i fjor historien til henne og mannen hennes Ali Omer Mohammed. 12 dager over termin kom hun til KK på en fredag, og trodde fødselen skulle settes i gang.

Hun ble sendt hjem med beskjed om at de eventuelt skulle sette i gang over helgen. Lørdagen døde barnet i magen.

Dårlig behandlet

De klaget selv saken inn til Fylkesmannen. I forrige uke fikk hun svar; Fylkesmannen har ikke funnet at brudd på helseloven har hendt. I samme konklusjon påpeker derimot fylkeslege Helga Arianson at overtidsvurderingen og kommunikasjonen med pasienten «ikke har vært optimal». De ber også her KK gjennomgå rutinen og praksisen sin på disse områdene.

Mahmoud gjenfinner kritikken fra sin egen sak i flere av avvikene som Fylkesmannen har funnet hos KK.

— De påpeker her at de ikke tar gravide på alvor, og de snakker ikke skikkelig og ordentlig med de gravide.

Selv føler hun at hun fikk mangelfull informasjon da hennes termin var passert.

— Da jeg kom på fredagen var det ingen plan for å sette i gang min fødsel. Da de ba meg vente til over helgen, så godtok jeg det. De er jo leger. Men jeg fikk ingen beskjed om at det var risiko forbundet når man går 12 dager over terminen. Hadde jeg visst det så ville jeg tvunget dem til å sette i gang fødselen, eller kranglet, eller på en eller annen måte reagert. Men jeg stolte jo på dem.

Hun mener fylkeslegens kritikk er betimelig.

— Det er på tide egentlig. Det har kommet kritikk på løpende bånd for KK, uten at det virker som om den blir tatt på alvor.

- Stå i situasjonen

Klinikkdirektør Ingrid Johanne Garnes sier KK-ledelsen tar rapporten fra fylkeslegen med største alvor. Hun er opptatt av at fylkeslegen kritiserer ledelsen og systemet, ikke enkeltpersoner.

— Kan ledelsen bli sittende når fylkeslegen konkluderer slik hun gjør?

— Jeg har tenkt mye på det og tror det er viktig å stå i situasjonen og gjøre det beste vi kan. Jeg har diskutert rapporten med sykehusdirektøren og føler jeg foreløpig har fått tillit til å fortsette arbeidet. Det viktige nå blir å følge opp og vise at vi gjør forandringer, sier Garnes og legger til:

— Fylkeslegen er samtidig veldig fornøyd med arbeidet vi gjør på KK. Antallet klagesaker er få i forhold til at vi på disse to årene har hatt 10.000 fødsler.

Styreleder i Helse Bergen, Ranveig Frøiland, har ikke fått rapporten på bordet sitt ennå, men kjenner til inneholder.

— Det er krass kritikk på mange punkter. Det er alvorlige påpekninger som kommer frem.

Hun sier hun er overrasket over at det kommer så krass kritikk.

— Poenget nå er at dette blir tatt tak i. Det skal ikke stilles spørsmål ved konklusjonene, men stille spørsmål ved hva man kan gjøre for å endre synet på hvordan KK drives.

— Er det rom for KK å diskutere konklusjonene til fylkeslegen?

— Nei. Det er ikke rom for å diskutere dette. Det er rom for å gjøre noe med det.

- Kommunikasjon

Fylkeslege Helga Arianson sier at det går en rød tråd i kritikken. Den handler om åpenhet, kommunikasjon og medvirkning. Medvirkning i valg av egen fødsel, kommunikasjon med medarbeidere.

— Rapporten må føre til at ledelsen blir mer bevisst på de tingene vi har påpekt, og styrer klinikken på en annen måte, sier hun.

KK skiller seg fra fødeklinikker i resten av landet på to måter: Færre fødsler ender i keisersnitt, særlig gjelder det planlagte keisersnitt. På landsbasis blir 17 prosent av fødende forløst med keisersnitt, på KK er andelen 12 prosent. 75 av keisersnittene på KK er hasteoperasjoner, mens det i resten av landet er om lag like mange planlagte keisersnitt som akutte.

Også når det gjelder bruk av vakuum og tang skiller KK seg ut. Legene i Bergen har halvert bruken av vakuum i forhold til resten av landet, men bruker tang fire-fem ganger så ofte. Fylkeslegen mener bruken av tang bør diskuteres, siden risikoen for alvorlige rifter er høyere enn ved bruk av vakuum.

— Ser dere bruken av tang i sammenheng med vegringen mot keisersnitt?

— Det må fagfolkene ved KK svare på. Vi har omtalt flere forhold og prøvd å se ting i sammenheng. Da kan vi danne oss et større bilde enn vi gjør gjennom hver enkel klagesak, sier Arianson.

- Likevel trygt

Flere alvorlige hendelser til tross: KK skiller seg ikke fra resten av landet når det gjelder dødfødsler. Landsgjennomsnittet var i fjor 2,8 dødfødte pr. 1000 fødsler.

Haukeland Universitetssykehus hadde 4,3, men lå ikke høyest i landet, heller ikke året før.

— Kvinneklinikken skiller seg ikke ut på en måte som gir grunn til bekymring på dette punkt, heter det i rapporten.

Helga Arianson sier det slik:

— Kvinner kan føde ganske trygt på KK, på tross av de alvorlige sakene vi omtaler i rapporten.