Våren 2003 starter grunnarbeidene på tomten til Leif Jacobsen i Rieber-Mohns vei. Den daværende forkynneren og læreren i Levende Ord og lokallagslederen i KrF får trærne hogget, og en gravemaskin starter planeringen. De som skal bygge på nabotomtene er overrasket. Ikke er de blitt varslet, og de har heller ikke sett noen tillatelse.

Ulovlig mur

– Vi ringte byggesaksavdelingen, og de fikk stoppet arbeidet. Han hadde ingen tillatelse, forteller nabo Frøydis Hau-gan.

Det hun ikke visste den gang, var at dette skulle bli starten på en lengre rekke av ulovligheter fra naboens side.

I august 2003 foreligger rammetillatelsen. Da starter Jacobsen byggingen av den 30 meter lange og seks meter høye forstøtningsmuren mot Steinerskolen. Mot naboene i sør bygges det samme. Men Jacobsen mangler tillatelse til å sette opp murene.

På Steinerskolen er det ingen som reagerer. De har mer enn nok med egne byggeprosjekt. I et brev fra skolen i 2007 heter det at de «beklageligvis» ikke hadde kapasitet til å reagere. Men de ville «ha protestert på høyden av forstøt-ningsmuren.»

Muren buler

Naboene i sør reagerer. Der er muren atskillig mindre dominerende, bare tre meter høy på det høyeste.

De skriver i et brev at Jakobsen fortalte at murene var byggeanmeldt. Dette viste seg ikke å være sant. Naboene mot-tok heller ikke nabovarsel.

Begge de ulovlige murene viste seg å ikke holde mål. Ned mot Steinerskolen bulte muren så kraftig at Jacobsen i et-tertid har måttet sikre muren.

Mot naboene i sør var dreneringen så dårlig at vannet rant gjennom muren og ned på planen.

Ulovlig garasje

Jacobsen får også problemer i nord. I februar 2004 starter han byggingen av grunnmuren til en garasje.

Heller ikke denne gangen er det sendt inn søknad. Naboene reagerer fordi garasjen kommer nærmere nabogrensen enn tillatt, og fordi det er uheldig ut fra brannforebyggende hensyn.

Naboene i øst er heller ikke fornøyd med Jacobsens byggeaktiviteter. Allerede i 2003 påpeker de for første gang at Jacobsen vil få problemer. I merknader til rammetillatelsen påpeker de utfyllingen av tomten forutsetter høye murer mot sør og vest, som det ikke er søkt om. Svaret fra byggesaksavdelingen lød: «Vi kan ikke avslå noe det ikke er søkt om.» På det tidspunktet var arbeidet med murene kommet i gang.

Ulovlig nært nabogrensen

Mot øst har Jacobsen flere problemer. Inngangspartiet på huset er blitt større. Det er også kommet nærmere naboene og bryter dermed avstandsbestemmelsene. Heller ikke her er det søkt om dispensasjon.

Forholdet til disse naboene tilspisser seg ytterligere når Jacobsen presenterer sine planer for altan sommeren 2006. I et møte med dem renner det over for Jacobsen.

– Han skjeller oss ut og opptrer truende, forteller Frøydis Haugan.

Tre uker etter, og først når naboene har klaget til byggesaksavdelingen på ulovlighetene, får Haugan og ektemannen en skriftlig beklagelse fra Jacobsen.

«Da jeg fortalte om planene om å bygge verandaen ble jeg overrumplet av responsen. Det førte til at jeg reagerte og svarte på en irrasjonell og respektløs måte. Det beklager jeg sterkt og ber herved om unnskyldning for.»

Får pålegg

Nå reagerer etter hvert byggesaksavdelingen. Ved befaring i september oppdager de en serie ulovligheter. Men først fire måneder etterpå kommer det pålegg om søknad. Den gjelder både murene, dispensasjon fra avstandsbestemmelsen og to takvinduer det ikke er søkt om. I tillegg får Jacobsen pålegg om å drenere tomten, sikre murene på den uferdige garasjen og søke om tillatelse til å bygge denne på nytt.

Den nye søknaden ble sendt i april, og er ennå ikke ferdigbehandlet.

INGEN SØKNAD: Rundt huset til Leif S. Jakobsen er det blant annet satt opp inngangsparti for nær nabogrensen. Flere år etter huset stod ferdig, ble det sendt inn søknad.
Amundsen, Paul S.
SØKNADEN KOM ETTERPÅ: KrF-politikeren satte også opp to store forstøtningsmurerer før tillatelse var gitt.
Amundsen, Paul S.
SØKNADEN KOM ETTERPÅ: Grunnmuren til garasje var også bygget uten uten søknad.
Amundsen, Paul S.
SØKNADEN KOM ETTERPÅ: To ulovlige takvinduer.
Amundsen, Paul S.