— Vi har ikke full oversikt over tallene ennå, men økningen i tapte kroner for bankene ligger an til å havne omkring 25 prosent over fjorårets nivå, sier Helene Lund, informasjonsrådgiver i Finansnæringens Hovedorganisasjon (FNH).

I 2004 tapte norske banker 120 millioner kroner på kortsvindel. I 2005 var tallet steget til 160 millioner, og FNH anslår en økning til omkring 200 millioner kroner i 2006.

Flere stjålne kort

— Stadig flere kort blir stjålet. Det er en av de viktigste tingene vi har merket oss i året som har gått, sier Siri Doksæter, politiførstebetjent ved tyveri- og brannavsnittet i Hordaland politidistrikt.

På landsbasis ble 4381 kort misbrukt i 2005. I fjor var tallet steget til 5045 kort.

På Vestlandet er det tre ting kortene blir brukt ekstra flittig til etter at de er kommet i gale hender. Taxikjøring, netthandel og handel i land der koden ikke er like etterspurt som i Norge. I det siste tilfellet blir kortene gjerne kopiert før den ulovlige kjøpefesten starter.

— I drosjene må man ikke ha kode, og det er ikke alltid sjåførene er så flinke til å sjekke ansiktet til passasjeren, sier Doksæter.

Sparebanken Vest har en egen sikkerhetsavdeling som arbeider med å holde svindelomfanget på et lavest mulig nivå.

I 2005 tapte banken 1,6 millioner kroner på kortsvindel. I fjor var tallet steget til 2,2 millioner.

— Bankene har fått mer fokus på sikkerhet. Det siste nye er terminaler som leser en gullbrikke på forsiden av kortet i stedet for stripen på baksiden. Så får vi se hvor lang tid det tar før de klarer å kopiere den også, sier Christine Wigand, informasjonssjef i Sparebanken Vest.

Politiet i Hordaland mener flere svindeltilfeller hadde vært unngått om sikkerhetsrutinene var bedre en del steder.

— Vi etterlyser strengere sikkerhetskrav, spesielt på internett. Alt ville vært mye greiere om det var krav til kode alle steder, sier politibetjent Frode Malt, som jobber med mange av kortsvindelsakene i Hordaland politidistrikt.

I hovedsak blir folk frastjålet betalingskortene sine over alt i det offentlige rom. I tillegg er det noen tilfeller av tyveri fra postkasser.

Tar grep om skimming

I en del andre norske byer, spesielt Oslo, har såkalt skimming vært et stort problem de siste par årene. Dette har ikke vært et fremtredende fenomen på Vestlandet. Bare tre tilfeller er registrert.

— Ved skimming blir det satt på et deksel der kortet føres inn, som leser stripen i kortet. I tillegg er det montert et lite kamera som registrer hvilken kode som blir tastet inn, forklarer Lund i FNH.

Slik får svindlerne all den informasjon de trenger til å kopiere kortet og handle fritt helt til kontoen blir sperret.

— Nå er det krav til at alle minibanker i Norge skal ha anti-skimming-system. Monteringen av disse systemene startet i sommer. Nå har 80-90 prosent av alle minibanker anti-skimming. Så langt tyder det på at dette utstyret fungerer som det skal, og en rekke tilfeller av forsøk på skimming er stoppet. Vi er derfor litt spent på fortsettelsen, sier Knut Kvalheim, daglig leder i Bankenes Standardiseringskontor (BSK).

BSK stiller krav til sikkerhet i forbindelse med bankenes felles betalingssystem.

— Dette er et kappløp som kan minne litt om Den kalde krigen. Svindlerne vil hele tiden lete etter nye metoder og nytt utstyr for å nå målet sitt, og vi må bare følge etter, sier Kvalheim.

NN