– JEG KJØPTE HEROIN for første gang i dag.

Hun er ung, har glatt hud og er pent sminket. I hånden holder hun en lang, brun sigarillo.

Som alle shopperne i Strømgaten har hun dårlig tid. De er alltid på vei opp eller ned for å kjøpe dagens dose. Og butikken stenger aldri i Nygårdsparken.

Hun forteller at hun er tyve år.

– Det var egentlig hasj jeg skulle ha, men ingen solgte i dag, så jeg tok heroin.

Hun snøvler litt.

– Jeg pleier ikke å være her altså,

En sliten mann med piggsveis står plutselig mellom oss.

– Ka i hælvete er det du sier? skriker han.

– Tok du heroin for første gang i dag? Da må du pelle deg vekk fra parken med en eneste gang.

Men advarselen virker ikke.

– Det har ikke du noe med, skriker hun tilbake.

Mannen gestikulerer med hender som er fulle av blemmer, sår og kviser.

– Skjønner du ikkje det? Du kommer til å ende opp som meg.

– Nei, eg gjør ikkje det. Eg e’kje sånn!

Tjueåringen går noen meter bort til den fargeløse flokken som følger med på krangelen. Øynene hennes er blitt røde. Hun klemmer en ung gutt i hvite klær.

– Du må skrive at de må slutte å ta folk som selger hasj. Når vi ikke får hasj, er vi nødt til å bruke andre ting, sier hun.

Så får de det plutselig travelt.

Hun tørker bort en tåre og forsvinner ned bakken.

– VEIEN TIL NYGÅRDSPARKEN er kortere.

Sammen med kollega Joachim Bjerkvik går Beate Normann fra Utekontakten stripen fra Bystasjonen til Nygårdsparken og ned igjen flere ganger i uken. De to har sett trafikken i Strømgaten bli travlere de siste årene. Og de som går her er yngre.

– Mange i rusmiljøet bruker denne strekningen når de går mellom Bystasjonen og Nygårdsparken. Vi ser også at selve strekningen i større grad er blitt arena for kjøp og salg av narkotika, sier Joachim.

Tidligere var det Torgallmenningen som var samlingspunktet for ungdom som hang rundt i sentrum. Utekontakten forteller at dette forandret seg for omtrent to år siden.

– Bystasjonen er jo et knutepunkt. Mange av disse ungdommene bor i bydelene og tar for eksempel bussen til og fra skolen. Da er det lett å henge igjen for å se om de treffer kjente. Noen av dem blir hengende litt for lenge, sier han.

De to mener at det tross alt var bedre da ungdommene holdt seg på Torgallmenningen.

– Det virker som om stoff er lettere tilgjengelig nå. Vi ser stadig dealing mellom eldre og yngre, sier Beate.

– VI MÅ VÆRE PÅ VAKT hele tiden.

Overvåkingskameraene til butikksjef Per Hjelme-tveit henger tett i taket på Coop Mega i Strømgaten 38. Det avanserte utstyret filmer nesten hver eneste krok av lokalet. Per har arbeidsplassen sin midt i trekkruten. Det merkes i butikkhyllene.

– Trafikken er tett utenfor her, og vi er veldig utsatt for naskeri. De tar ikke så store ting, men vi må passe på. Vi har en fast vekter i tillegg til avanserte overvåkingskamera, sier han.

Alle som blir tatt anmeldes til politiet og nektes adgang til butikken, men det siste punktet er ikke alltid så lett å gjennomføre i praksis.

– Listen er blitt så lang at vi mister oversikten.

Butikksjefen ser ingen grunn til å svartmale situasjonen for sin egen del, men han synes det er trist å se at forholdene for de narkomane er den samme dag ut og dag inn.

– Det er manglende politisk vilje til å erkjenne at problemet er der og gjøre noe med det. Det virker som om politikerne synes det er greit at rusmisbrukerne er i Nygårdsparken. Da vet de hvor de har dem. Men det er en tafatt holdning, synes jeg. Jeg mener det finnes andre tiltak, sprøyterom for eksempel, sier Per.

– Ikke det at jeg er for legalisering, men det er jo slik det er blitt i realiteten allerede.

– DET VIRKER SOM det er lite tilgang på heroin i dag.

Ved gangveien i Nygårdparken møter utekontakt Joachim en rastløs flokk som står og småhutrer i regnet. De har søkt ly under et par store busker og venter. Noen småprater med hverandre, men de fleste er tause.

De venter.

Venter på at noen skal komme og selge pulveret som gjør at det blir mulig å komme gjennom dagen.

– Mange er dårlige på grunn av abstinenser. Det prøver vi å ta hensyn til når vi oppsøker miljøet, sier Joachim.

– Jeg går egentlig på metadon og er på vei ut av miljøet.

En av dem som har klart å kapre dagens dose forteller sin historie. I sitt 27. år har han bare én tann igjen i overmunnen. Øynene ruller frem og tilbake når han forteller om sprekken sin.

– Kameraten min døde, og vi var på sånn likskue. Det gikk dårlig, og jeg dro hit etterpå. Det er tre dager siden. Eller nei, det var visst før helgen, snøvler han.

I ti år har han ruset seg. Han har den samme historien som mange i miljøet, med omsorgssvikt og barnehjem. Nå liker han dårlig at unge henger rundt i parken.

– På fine dager er det drøssevis med sekstenåringer her. Jeg selger ikke til så unge. De har ingenting her å gjøre.

Idet vi er i ferd med å avslutte samtalen, kommer tre gutter med saggebukser og hettejakker løpende fra siden.

– Har dokker dop? Har dokker beger? spør de med desperasjon i stemmen.

Guttene har tatt snarveien på den opptråkkede stien over plenen fra Strømgaten. Det er de ikke alene om. Den brede, brune stripen i gresset vitner om at mange har det travelt når de skal kjøpe stoff.

Men her er ingenting å kjøpe, og tenåringene styrter videre til nestemann.

– DET ER FØRSTE GANG vi ser dem her oppe på en hverdag.

Beate og Joachim fra Utekontakten tar en runde opp på Flagghaugen, der folk pleier å samle seg.

De er på hils med de fleste. En jente løper forbi med vesken i den ene hånden og to sprøyter i den andre. Hun forsvinner ned blant trærne. Beate og Joachim snakker om de tre ungguttene som spurte etter dop.

– Vi må prøve å få kontakt med dem litt senere, sier Beate.

De siste årene har det vært mer salg av såkalt lettere stoffer i Nygårdsparken enn tidligere. Det er en utvikling Utekontakten ser på med bekymring.

– Økt tilgjengelighet av hasj i Nygårdsparken tiltrekker seg andre grupper enn det piller og heroin gjør. Det skjer en sammensmelting av ulike miljø som er uheldig. Nygårdsparken er ikke lenger forbeholdt de eldre heroinavhengige. Vi ser unge mennesker som kommer opp for å handle, og da kan veien til utprøving av tyngre stoff være kort, sier Joachim.

– DEI GÅR JO UTEN LABBAR vinterdagen. Eg tykte så synd i dei at eg tok til å strikka.

I døråpningen til en leilighet hos Frøkenstiftelsen i Fosswinckelsgate står Helene Birkeland. Åttitoåringen har ikke tall på hvor mange strømpepar hun har strikket til blåfrosne, slitne føtter i Strømgaten. Hun pleier å ta med seg en pose, og ber dem dele med hverandre.

– Byen er for alle, enten de er høye eller lave. Det er nå helt sikkert, sier Helene bestemt.

Daglig er hun på butikken og handler både til seg selv og de naboene som ikke klarer å komme seg ut på egen hånd. Den spreke damen treffer ofte unge menn og kvinner som er i atskillig dårligere form enn hun selv. Av og til roper de og av og til sjangler de.

– Jeg er ikke redd. Jeg snakker med alle, sier Helene.

– E DET NOKKEN som har speed her?

Det er torsdag når vi kommer tilbake til Nygårds-parken. Nesten ingen står og venter under buskene i krysset. Alle har trukket opp på den lille haugen mellom trærne. Det er sol og sommer. En kvinne ligger på benken og setter et skudd i halsen. Ved siden av står en mann og svaier fra side til side. Tomme sprøyteemballasje dekker nesten den grønne plenen. Små poser skifter eier.

Et par timer senere treffer vi 20-åringen og den hvitkledde gutten, som viser seg å være fetteren hennes, på Bystasjonen. De står og henger ved inngangspartiet. En liten, svartkledd jente kommer gående. Hun smiler og hilser. Når vi spør, forteller hun at hun er 15 år.

20-åringen har fremdeles en sigarillo mellom fingrene.

– Jeg begynte med hasj da jeg var tolv. Røyk fikk jeg ikke kjøpt, og sprit var umulig å få tak i. Men hasj, det var lett.

SNARVEI: De som handler i Nygårdsparken har det travelt og nesten ingen har tid til å gå den vanlige gangveien. I stedet løper de over plenen.
Silje Katrine Robinson
HAR ALT: Får var det mest heroin i Nygårdsparken. Nå kommer mange for å få kjøpt hasj og andre lettere stoffer.
Silje Katrine Robinson
MØTE: Beate Normann fra Utekontakten er i Nygårdsparken flere ganger i uken.
Silje Katrine Robinson
HOVEDÅRE: Strømgaten er trolig den strekningen i byen med mest narkotikatrafikk. De siste årene har Utekontakten registrert enda mer ferdsel enn tidligere.
Silje Katrine Robinson