• Dersom vi velger den korteste og billigste traseen for Jondalstunnelen, vil det føre til store inngrep i natur og miljø, og særlig i Nordrepollen - på Kvinnherad-siden.

Det er senioringeniør Roald Sletten ved Statens vegvesen som sier dette til Bergens Tidende. Sletten la i går frem deler av konsekvensutredningen for Jondalstunnelen i et møte med representanter fra de berørte kommunene.

Den korteste varianten av Jondalstunnelen vil i sørenden, i Nordrepollen, komme ut på en slik måte at veien videre mot Austrepollen og Folgefonntunnelen vil gripe direkte inn i kulturlandskap og bebyggelse.

Forlenge tunnelen

— En måte å unngå dette på, er å forlenge tunnelen med ca. 1 kilometer, slik at den kommer ut forbi bebyggelsen. Dette vil naturligvis gjøre prosjektet dyrere. Men vi anbefaler at det utarbeides reguleringsplaner for begge de to alternativene i Nordrepollen. Likeledes anbefaler vi at det utarbeides to alternative reguleringsplaner for tunnelen på Jondal-siden, sier Roald Sletten.

— Hvilken løsning vil dere anbefale?

— Vi vil gi vår anbefaling når hele konsekvensutredningen foreligger, om en måneds tid. Men det siste ordet har jo politikerne, etter at reguleringsplanene har vært ute til høring. Vi regner med at reguleringsplanene skal være klare til våren 2004. Det er også nødvendig dersom vi skal redde den alle siste muligheten til å få statsmidler til Jondalstunnelen, som jo er et fylkesveiprosjekt.

Ikke stein i fjorden

Sletten opplyser at de to alternative løsningene som blir foreslått, begge forutsetter at den smale veien langs fjorden videre til Austrepollen blir utbedret. Men tanken på å utvide veien ved å fylle steinmasser i fjorden, er forlatt, i alle fall i denne omgang.

Kostnadene ved å bygge Jondalstunnelen, med en lengde på 7 til 8 kilometer, har variert fra ca. 300 millioner kroner til over 600 millioner, alt etter utstyr og standard. Den dyreste løsningen innebærer trolig en tunnel nr. 2 videre fra Nordrepollen til Austrepollen.

Roald Sletten opplyser at trafikkprognosene for Jondalstunnelen ikke foreligger før den endelige konsekvensutredningen er helt ferdig.

— Men trafikkmodellene som vi har kjørt, viser at Jondalstunnelen og Hardangerbrua ikke konkurrere med hverandre om trafikk. Vi har kjørt trafikkmodeller for begge de to prosjektene og kommet frem til trafikktall.

Deretter kjørte vi både Jondalstunnelen og Hardangerbrua i samtidig i trafikkmodellen, og de kom ut med samme trafikktall, sier Roald Sletten.