Riss og skader på både inn— og utside av yttervegger. Synlige spenningsskader i tårnet. Yttervegger har redusert stabilitet. Puss slipper taket og faller ned på fortauet, dette kan være til skade for publikum. Kirkens glaserte takstein er svært værslitt og til dels knust/skadet.

BRIST I BJELKEN: Bjelkene i taket utenfor orgelgalleriet har slått større sprekker enn det som er forsvarlig, og må fikses.
Leif Gullstein

Dette er bare noen av punktene som er listet opp i en fersk tilstandsrapport som Bergen kirkelige fellesråd (BKF) har fått utarbeidet for Korskirken på Nedre Korskirkeallmenningen midt i Bergen sentrum.— Det er ikke farlig å oppholde seg i kirken, men rapporten avslører at deler av reparasjonsarbeidet må settes i gang straks, sier Arne Tveit, kirkebyggsjef i BKF.

Grunnvannet synker

Korskirkens tilstandsrapport kommer kun få måneder etter at Domkirken ble saumfart på samme måte. Også der var konklusjonen at det haster med å utbedre de mest kritiske skadene.

RASER NED: På søndre korsarm har det over lengre tid falt murpuss rett ned i gaten. Årsaken er bruk av sement istedenfor kalkmørtel.
Leif Gullstein

Reparasjons— og rehabiliteringskostnadene for de to middelalderkirkene til sammen er estimert til godt over en halv milliard kroner.En av hovedgrunnene til sprekkdannelsen i Korskirkens tykke murvegger er at grunnvannsnivået synker.

— Store deler av kirken, med unntak av hovedskipet, er fundamentert på trestokker. Stokkene har ligget i fukt og væte i mange, mange år og derfor klart å unngå forråtnelse. Når grunnvannet så synker og trekker bort fuktigheten, tørker trestokkene og skaper en mer ustabil grunn. Noe som igjen fører til sprekkdannelser i murveggene, sier Tveit.

IKKE FORSVARLIG: Tette avløp fører til fuktig mur, og større biter har falt i bakken.
Leif Gullstein

Målet er å lage terskler for å ta vare på grunnvannet, slik at det ikke synker så mye. Bergen kommune har bebudet et omfattende gravearbeid fra Vågsallmenningen til Hollendergaten, slik at grunnvannsnivået kan stabiliseres.— Dette arbeidet må videreføres rundt Korskirken for at denne skal sikres, legger Tveit til.

Murpuss faller ned

En annet utfordring er at murpuss på Korskirkens søndre vegg løsner og faller rett ned på gaten. Det kan i gitte situasjoner føre til skader på forbipasserende.

— Det samme problemet så vi også i Mariakirken og i Domkirken. Fuktighet trekker inn i muren fra utsiden og blir værende innestengt i muren. Det får negative følger for bærebjelkene som går inn i selve muren, sier han.

Årsaken er at det under tidligere ­arbeider er ­benyttet sement og ikke kalkmørtel når murene er blitt vedlikeholdt. Også kalkmørtel trekker til seg væte, men i motsetning til sement finner fuktigheten veien ut igjen når det brukes kalk. Konstruksjonen blir da totalt sett tørrere.

Ved oppussingen av Mariakirken er derfor sementen nå byttet ut med kalk.

Begge kirkene tas

Inne i Korskirken viser prosjektleder for tilstandsrapporten, Øystein Mortensen i BKF, flere eksempler på skader som må repareres, blant annet sprekker i svære bærebjelker i tårnets første nivå - utenfor orgelgalleriet.

— Hva er det som haster aller mest?

— Den mest akutte utfordringen for kirken, ved siden av å få orden på grunnvannet, er avskalling av puss på søndre korsarm og tette nedløpsrør fra takrennene, samt skadede lynavledere. Dette bør utbedres snarest, sier han.

Arbeids- og administrasjonsutvalget i BKF foreslår overfor rådsmøtet senere denne måneden at rehabiliteringsarbeidet både i Korskirken og i Domkirken starter opp så snart det er praktisk mulig.

- Økonomisk utfordring

Det blir krevende å reparere de mest akutte skadene i Domkirken og Korskirken på samme tid.

Årlig får Bergen kirkelige fellesråd særskilte investeringsmidler på 16- 17 millioner kroner netto, øremerket rehabilitering av de fire middelalderkirkene i Bergen.

— Nå blir det en økonomisk utfordring å håndtere både Domkirken og Korskirken samtidig, sier Arne Tveit, kirkebyggsjef i BKF.

— Vi kan makte å ta det som haster aller mest i de to kirkene, men utfordringen blir at vi da må skyve foran oss andre utbedringer, som egentlig også burde vært tatt nå og som blir akutte tilfeller om noen år.

Tveit mener at staten bør ta et større økonomisk ansvar for landets største middelalderkirker.

Det samme mener kirkebyråd Helge Stormoen (Frp).

— Vi hadde en debatt om dette i fjor høst. Da hadde jeg og min kollega i Stavanger et møte med kirkeminister Thorhild Widvey, der vi klart sa fra at staten må bidra til at middelalderkirkene i Bergen og Stavanger ikke forfaller. Når staten dekker alle kostnadene med rehabilitering av Nidarosdomen i Trondheim, blir det helt feil å la våre to kommuner ta hele regningen for tilsvarende oppgaver vi står overfor, sier Stormoen.

— Hva ble konklusjonen på møtet?

— Statsråden sa hun ville se nærmere på det, men fremdeles har vi ikke hørt noe.

Thorhild Widvey viser til at Nidarosdomen står i en særstilling som katedral og nasjonalhelligdom.

— Deler av bevilgningen til Nidaros domkirkes restaureringsarbeider er knyttet til at virksomheten skal være et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av middelalderbygninger i stein. Det er derfor et mål at den kompetansen som finnes der skal komme til nytte ved istandsetting av steinkirker andre steder i landet.

— Blir det vurdert å støtte andre middelalderkirker i landet?

— Ikke utover de ordningene vi har i dag, som for eksempel den såkalte rentekompensasjonsordningen, tilskuddsordningen hos Riksantikvaren og tilskudd fra Kulturminnefondet.