Buekorps er ikke bare eksersis og tromming, som tidligere påpekt i denne serien. Det er også blant annet fotball. Og Nygaards Bataljons historie kan altså fortelle at sjefen Johan L. Blytt i 1880-årene hentet fra England regler og utstyr til et nytt ballspill. Organisert fotball var dermed introdusert i Norge.

Ny sjef, ny stiftelsesdag

Det passer bra å presentere unge Blytt allerede i innledningen. For det er takket være ham at korpset fortsatt eksisterer — og har to stiftelsesdager.

Den første er 14. juni. Det var dagen i 1857 da Wilhelm Frimann Meyer, Albert Fougner og Adolf Jahn stiftet Nygaards Buecorps. Men allerede i slutten av 1860-årene ble buene byttet ut med tregeværer (de var kanskje mer spennende for guttene), og navnet ble forandret til Nygaards Compagnie.

Imidlertid begynte korpset å hangle - inntil Johan Blytt ble valgt til sjef 18. april 1882. Han var ikke mer enn 10 år gammel, men hadde tydeligvis allerede administrative talenter. I hans kjølvann fulgte revisjon av lovene, ny fane, hederstegn, fotballen og arbeidet med å få alle småkorpsene i strøket inn i Nygaards. Ikke da så underlig at stiftelsesdagen ble flyttet, ble så å si en gjenoppstandelsesdag.

Eget musikkorps

Om 1880-årene var Blytts, tilhørte det neste tiåret brødrene Hammer: Johan, Halfdan og Erling som var sjefer i tur og orden. Det nye århundret ble innledet med faneavsløring, og det første store jubileum ble feiret i 1907. Tre år senere fikk bataljonen også sitt eget musikkorps som eksisterte frem til neste jubileum.

For dere som ikke vet det: Nygaards er et av de tre lørdagskorpsene (de andre er Dræggens og Nordnæs), altså et korps for borgerskapets sønner som hadde tid til å eksersere om lørdagen. Nygaards var tidlig ute med uniformeringen, noe Dræggens syntes påla guttene mer tvang enn de likte.

Nygaards - i likhet med et par andre korps - prøvde seg også med militærinspirerte chakot'er, høypullede, stive hatter laget av papp og trukket med papir eller lerret. Ikke det mest praktiske i vårt klima, så det ble skottehuer også på Nygård. Og i 1962 gikk korpset tilbake til buer, gitt av eldre Nygaardsgutter.

Storhetstid og minnesmerke

Mellomkrigsårene var en storhetstid for de fleste av Bergens buekorps med gjerne bortimot 200 soldater under fanene. Så skulle man tro at 2. verdenskrig la en demper på interessen for faner, uniformer og eksersis, men ved 90-årsjubileet i 1947 mønstret Nygaards igjen 200 soldater.

Det var for øvrig til 90-årsjubileet korpset fikk statuen Nygaardsgutten i Nygårdsparken. Tanken var fra før krigen, men da den endelig kunne realiseres, ble statuen et minnesmerke over Nygaardsgutter som falt i krigen. Statuen er laget av den bergenske billedhugger Sofus Madsen og ble avduket av daværende Nygaardssjef Oscar Hordnes - som senere ble sjef for et annet korps: politiet.

Vervet via fotballen

Som for byens andre buekorps har det gått opp og ned også for Nygaards de senere årene. Eller rettere sagt: antall soldater har holdt seg nokså jevnt, sjefen Morten Skjold ville bare gjerne hatt flere soldater. Men vervearbeidet er tungt, innrømmer han. Imidlertid kunne Nygaards notere seg for en 2. plass i årets BA-rangering av stiligste korps 17. mai, og det hjelper på.

Morten går sin åttende sesong i Nygaards i år. Han har gått gradene etter han ble vervet av en venn, Lars Erik Lien som var sjef for to år siden.

— Han var en fotballkamerat av meg da han fikk meg med i Nygaards, forteller Morten.

Det passer jo bra med de idrettslige tradisjoner i Nygaards Bataljon.