TOR KRISTIANSEN

— Vi har samlet mange av hverdagens ulike krydderplanter på ett sted. Kanskje det er noe av årsaken til at mange fatter interesse for vår samling krydderplanter, undres førsteamanuensis Marit Losvik ved Bergen Museum. Muséhagen har hatt en egen avdeling for nyttevekster i nøyaktig 30 år. Nå er avdelingen mer populær enn noen gang.

Grønn oase

Hagen bak De naturhistoriske samlinger på Muséplass er en grønn oase på Nygårdshøyden. Takket være private sponsorer ble den anlagt i årene 1897-99 etter en plan av konservator Jørgen Brunchorst. Her er en rekke sjeldne trær og blomster og vakre dammer som får folk til å stoppe opp. Vi har tatt turen for å se nærmere på avdelingen for nyttevekster.

Hveten står utrolig flott. Her er mange korn på aksene som strekker seg solmodne mot himmelen. Havre og bygg bærer slett ikke så godt i år. Men likevel ...

— Nei, det er ikke så vanskelig å få korn til å vokse i hagen. Vi må faktisk passe på ikke å gjødsle for mye, sier gartner Peder Karlsen. 56-åringen har hatt sitt daglige virke i hagen siden 1970 og blir aldri lei av å se det spire og gro rundt seg.

— I Bergen finnes det ikke noen andre steder der folk kan se korn vokse. Det gjør vår lille kornavling viktig. Mange tar med sine barn hit for å vise dem kornveksten, opplyser Marit Losvik.

Mange kryddersorter

Kryddersortene er mange. Her er rosmarin, oregano, grønnmynte, eplemynte og peppermynte. Bare ved å trykke lett på et blad, kjenner vi den gode lukten. Her er også estragon, fennikel, koriander, timian, sitronmelisse og salvie. Mange av krydderplantene står særdeles frodige. Bare basilikum og portulakk gikk fløyten på grunn av noen kalde dager i vår.

Selvsagt er det løk i avdelingen for nyttevekster. Mens vi i dag bruker løken for å få god smak på maten, var løken tidlig viktig som medisin. Vi ser gressløk, kinaløk, pipeløk, sjalottløk, kepaløk, purre og hvitløk.

Gartnerne Peder Karlsen og Hilde Moen vandrer rundt og rydder, luker og ser til at alt er som det skal. Tidligere holdt syv gartnere hagen i hevd. I dag må de to, hjelpearbeider og ekstra sommerhjelp klare det meste selv. Det holder hardt.

Et par hundre nyttevekster vokser i hagen. Det nytter ikke å nevne alle i en liten artikkel. Kålplantene er kanskje noe av det mest synlige. Under bladene ser vi store kålrot og knutekål. Her er grønnkål, sommerkål, spisskål og rødkål. Men blomkålen ville vi ikke servert til middag.

Eksotiske vekster

Bananplanter strekker seg mot taket i veksthuset. Om noen måneder kan to bananstokker høstes. Mange små appelsiner lyser opp på et appelsintre, men ananasplantene gir ikke frukt for tiden.

— Muséhagen inneholder utrolig mye informasjon samlet på ett sted. Vi ser at hagen gir oss større muligheter enn de vi til nå har utnyttet, sier Marit Losvik. Hun arbeider for tiden med en plan for å legge mer informasjon ut på nett. På nye måter utnytter museet hagen. Et interessant prosjekt er utviklet i samarbeid med Barnas Hus. Hagen skal bli en brukshage for nye generasjoner.

FRODIG HAGE: Kålroten har vokst godt i Muséhagen i sommer.
VIKTIG KORNAVLING: Gartnerne Peder Karlsen og Hilde Moen sørger for at det er korn i Muséhagen. Mange foreldre tar barna med på tur hit for å vise hvordan korn ser ut. Kanskje et tips for helgen?
KRYDDER: Salvien strekker seg mot himmelen med blå blomster.<br/>Foto. EIRIK BREKKE