Det hevdar BKK.

Det er rett og slett ikke kapasitet nok i strømnettet til å frakte den miljøvennlige kraften ut av kommunene.

– Utbyggingene er samfunnsøkonomisk riktige, men kan ikke forsvares med det inntektssystemet vi har i dag, sier Øivind Torkildsen, konserndirektør for nett i BKK.

– Uforståelig

I Hardanger, Voss og Samnanger er det planer om å bygge ut 260 MW med ny vannkraft. Det tilsvarer forbruket til 52.000 husstander, ifølge BKK. Med dagens priser har kraften en årlig verdi på 300–400 millioner kroner.

Utbyggingene forutsetter at BKK forsterker strømnettet, slik at kraften kan fraktes ut av kommunene. Prislappen er 300 millioner kroner, og den kan ikke forsvares under dagens inntektssystem.

Tirsdag bankes den nye energiloven gjennom på Stortinget, uten endringer i inntektssystemet.

– Det er nesten uforståelig at ikke politikerne benytter anledningen til å gjøre noe med inntektsreguleringen for nettselskapene, sier konsernsjef Atle Neteland i BKK.

Taper på å investere

Det er Norges vassdrags— og energidirektorat (NVE) som fastsetter inntektene til hvert enkelt nettselskap. Dette gjør de på følgende måte:

  • Kostnadene til selskapet tillegges en vekt på 40 prosent.
  • Bransjens samlede kostnader får en vekt på 60 prosent. Snittkostnadene i bransjen er altså viktigere enn kostnadene i hvert enkelt selskapet, noe som skal fremme effektivitet.
  • Selskaper som investerer i nettet får dermed en mindre vekst i inntektene enn hva kostnadene skulle tilsi.– Selskapene som sitter stille og ikke gjør noe blir dermed mer effektive, mens de som investerer blir mindre effektive, sier Øivind Torkildsen i BKK.

_**Les også:

– Vi skal gå en ny runde på dette**_

– Et langt bedre alternativ hadde vært om vi får en avkastningsregulering, slik at vi får garanti for en normal avkastning på investeringen som gjøres. I dag er det bare Statnett i Norge som har en slik ordning, sier Torkildsen.

Statseide Statnett eier og driver hovedparten av sentralnettet, det vil si riksveiene i norsk strømforsyning.

Skuffelse i kommunene

Granvin-ordfører Jan Ivar Rødland (Ap) er skuffet over at den nye energiloven ikke endrer inntektssystemet til nettselskapene. Han sier kraftpotensialet i hans kommune ligger på 100–120 GWh i året.

– Utbygging av bare 10–12 GWh gir oss 100.000 kroner ekstra i skatteinntekter, i tillegg til at det styrker grunneiere og brukene, sier Rødland.

– Det er store samfunnsøkonomiske gevinster ved å bygge ut. Vi får også gitt mer miljøvennlig energi til landet, og det ønsker vi, sier han.

Samnanger-ordfører Marit A. Aase (KrF) sier hun er oppbrakt og lei seg over at kraftpotensialet i kommunen ikke kommer ut.

Troen på bygdene

– Det er store utbyggingsplaner for mindre kraftverk i vår kommune, men proppen i systemet er at det ikke kommer ut på nettet. Og da svarer det seg ikke å bygge ut, sier Aase.

– Småkraft har skapt optimisme på bygdene. For kommunen er det selvsagt inntekter å hente, men vel så viktig er det at folkene som bor her får troen på at det nytter, sier hun.

– For en kommune som Voss er det veldig beklagelig om konsekvensene av dagens system skal være at kraften ikke kan bygges ut, sier vosseordfører Gunn Berit Lunde Aarvik (Ap).

– Langt fra ord til handling

Prosjektene som er planlagt i Voss, Samnanger og Hardanger vil tilsvare reduserte CO2-utslipp på 670.000 tonn. Det er like mye som det årlige CO2-utslippet fra nærmere 300.000 biler.

BKK-sjef Atle Neteland sier strømnettet spiller en nøkkelrolle for at Norge skal nå klimamålene om fornybar energi:

– Myndighetenes manglende vilje til å endre den økonomiske reguleringen av strømnettet er bare et nytt eksempel på at det er langt mellom ord og handling i energi— og miljøpolitikken.

John Lindebotten