— Dette er godt nytt for hele kysten. Og godt nytt for havbruksnæringen som trenger nye areal, sier daglig leder Pia Farstad von Hall i Nettverk for fjord- og kystkommuner (NFKK). De har drevet aktiv lobbyvirksomhet for den nye inntektsordningen for kommunene i lang tid. I dag kan de heise flagget langs hele kysten.

Politisk avklaring

For i dag skjer den politiske avklaringen som må til for å etablere en slik ny inntektsmodell for havbrukskommunene.

Da avgir Stortingets kommunalkomité sin innstilling for neste års budsjett. Her danner Høyre/Frp/Venstre og KrF det flertallet som må til. Nå vil saken bli sendt til Finansdepartementet for videre utgreiing. Men vedtaket kan ingen endre. Det blir flertall for at kommuner som stiller arealer til disposisjon for oppdrettsnæringen skal sikres en årlig inntekt, basert på verdiskapningen i anleggene.

Årlig arealavgift

I dag har kommuner med oppdrettsanlegg to måter å skaffe seg inntekt av driften på. Det ene er eiendomsskatt, som den rødgrønne regjeringen åpnet for i 2009. Men store beløp dreier deg seg ikke om.

Den andre muligheten er gjennom konsesjonsavgift, der den sittende regjeringen har økt kommunens andel av denne. Likevel føler ikke vertskommunene på noen måte at de får igjen sin naturlige del av verdiskapningen som skjer i denne næringen. En næring som både den forrige og den nåværende regjeringen mener skal være ryggraden i norsk næringsliv når olje og gassalderen går mot slutten.

Derfor kommer forslaget om en årlig arealavgift, basert på omsetningen i næringen.

Skotsk modell

NFKK har fått utarbeidet en rapport fra selskapet Kontali Analyse, for å beregne effekten av en slik ny avgift. Men siden det ikke foreligger noen norsk kokebok for hvordan dette skal gjøres her hjemme, har de skult til Skottland, som har en slik modell.

Basert på disse tallene, og en gitt avgift på 17 øre pr. kilo slaktet fisk, gir det betydelige merinntekter for de berørte kommunene.

På landsbasis kan det dreie seg om nærmere 240 millioner kroner fra næringen til vertskommunene, ut fra denne modellen. For store oppdrettskommuner i Hordaland, som Austevoll og Kvinnherad, kan det bli årlige inntekter på tre til fire millioner hver seg. Men dette vil selvsagt variere, alt ut fra hvilken modell man velger.

Det blir det nå opp til regjeringen å foreslå, og deretter komme til Stortinget. Her venter uansett et borgerlig flertall som ivrer etter å hjelpe kystkommunene med ekstra inntekter.