Tertialrapporten fra finansbyråd Trond Tystad er dyster lesning for Monica Mæland & Co.

Prognosen for 2003 lyder nå på minus 360 millioner kroner for Bergen kommune, mens prognosen etter årets første tre måneder var 310 millioner. I fjor endte underskuddet tett oppunder 300 millioner.

Lyspunkt tross alt

Likevel ser finansbyråd Trond Tystad lyspunkt. Underskuddet for kommunens kjernevirksomhet, bydelene og byrådsavdelingen, er på vei nedover. Hestekuren begynner å virke med andre ord.

— Et hovedmål for oss var å stanse utgiftsveksten, som nærmest eksploderte mot slutten av fjoråret. Det har vi klart. Det som gjør at vi kommer verre ut, er en serie forhold som er utenfor våre hender, sier Tystad.

Han ser derfor mer optimistisk på den økonomiske situasjonen:

— Jeg føler det som nå har skjedd, sammenholdt med det budsjettet vi har lagt frem, gir et godt grunnlag for å komme seg ut av uføret i løpet av noen år.

— Er det da det nye eller det forrige byrådet som skal få æren for snuoperasjonen?

— De som til enhver tid styrer må ta æren for det som skjer. Nå må et nytt byråd legge sin plan for hvordan underskuddet skal drives ned, sier Tystad.

Går det som finansavdelingen tror, vil det oppsamlede underskuddet ved årsskiftet være formidable 700 millioner. Dette har påtroppende Høyre-ordfører Herman Friele lovet å rette opp i løpet av tre år.

— Er det mulig?

— I vårt budsjett viser vi hvordan det skal la seg gjøre over fire år.

Pensjon og skattesvikt

Når finansbyråden sier «en serie forhold utenfor våre hender» sikter han først og fremst til kravet om 50 millioner i ekstra innbetaling til Bergen Kommunale Pensjonskasse. Byrådet søkte om å få innfri denne administrasjonsreserven ved å stille garanti, men har fått endelig avslag på det. Også neste år må kommunen skyte 50 millioner ekstra inn i pensjonskassen.

Et annet forhold er svikten i skatteinntekter i landet som helhet. Bergen budsjetterte med en vekst på 9,6 prosent fra 2002 og noterte ved utløpet av august en vekst på 9,11 prosent. For landet som helhet var det regnet med en vekst på 9,2, mens tallet ved utgangen av august var 7 prosent. Gjennom inntektssystemet må Bergen ta deler av denne svikten. I verste fall betyr det ytterligere 50 millioner minus i år.

Da lyder prognosen i så fall på over 400 millioner i minus.

Det er driften av bydelene som genererer de største minustallene. Særlig har underskuddet i Årstad bydel eksplodert. Årstad ligger an til minus 45 millioner i år, mens Fyllingsdalen driver i tilnærmet balanse. Også Bergenhus, Fana og Ytrebygda er på bedringens vei.

Problemene i Årstad blir forklart med at bydelen driver for mange alders- og sykehjemsplasser. I år var det lagt opp til at bydelene skulle kjøpe og selge institusjonsplasser av hverandre, men Årstad har ikke klart å fristille som forutsatt. Og de andre bydelene har ikke sett seg råd til å kjøpe.