Neste år planlegger nesten halvparten av kommunene å kutte i barnehagebudsjettene, sammenlignet med i år. Det viser en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjort blant de hovedtillitsvalgte i kommunene i november/desember.

- Svært urolig

Av de 281 kommunene de har fått svar fra, svarer 45,7 prosent at det er foreslått kutt neste år. En stor del av kuttene er planlagt ved å redusere bemanningen. Tallene gjør leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, svært urolig.

- Jeg husker tilbake til da Kristin Halvorsen i vår la frem stortingsmeldingen om fremtidens barnehage. Da lovte den rødgrønne regjeringen en bemanningsnorm fra 2020, og sa at det ville skjerme barnehagene fra kutt i årene som kommer. Nå viser denne budsjettundersøkelsen at dette ikke stemmer, sier Lied.

Hvis vi ikke gjør det, er det mange barn i barnehagene som ikke får et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud

Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet

- Vi vet hvor viktig tidlig innsats er, og at den begynner i barne-hagen. Dette er fremtiden vår, det er dette som skal bygge kunnskapsnasjonen, så det er grunn til at flere bør bli urolige, sier Lied.

Ønsker halvparten pedagoger

Hun har en appell til landets statsminister.

- Erna Solberg må ha større ambisjoner enn de rødgrønne. Denne undersøkelsen viser at det haster med å sikre mer kompetanse og bedre kvalitet i alle barnehagene, sier Lied.

Hun ønsker at Øie-utvalgets anbefalinger om en bemanningsnorm som sier svart på hvitt hvor mange voksne det skal være pr. barn, og en økning til femti prosent pedagoger, følges opp før 2020.

- Hvis vi ikke gjør det, er det mange barn i barnehagene som ikke får et godt tilrettelagt pedagogisk tilbud. Det er den kompetansen pedagogene har som er viktig for å sikre at det skjer, sier Lied.

- Utgiftene stiger

Hovedårsaken til de planlagte kuttene, er i et overveldende flertall av kommunene svak økonomi. Hele 84,7 prosent oppgir dette som begrunnelsen for kuttene. For 21 prosent er årsaken reduksjon i antall barn.

Kommunesektorens organisasjon, KS, har gjort sin egen budsjettundersøkelse hvor 47 rådmenn har svart. I KS’ under-søkelse ligger den gjennomsnittlige budsjettøkningen for barnehage fra 2013 til 2014 over lønns— og prisveksten. Endringen i prosent fra i år til i fjor ligger på 4,75. Justert for kommunal lønns- og prisvekt, utgjør dette en økning på ca. 1,5 prosent.

- Jeg har ingen grunn til å betvile at de tillitsvalgte svarer ærlig i Utdanningsforbundets under-søkelse. Men de faktiske tallene, vi har regnskapstall helt frem til 2012, viser at utgiftene til barnehage-sektoren stiger reelt hvert år, sier Helge Eide, som er områdedirektør for interessepolitikk i KS.

Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet mener begge undersøkelsene viser at kommunene har betydelige utfordringer med å prioritere økonomiske ressurser til barnehagesektoren.

- KS’ tall viser et beregnet landsgjennomsnitt. Dette betyr at store variasjoner mellom kommunene ikke synliggjøres, sier Lied.

Lover ikke endring

I 2010 hadde 35,9 prosent av de ansatte i norske barnehager pedagogisk utdannelse. Dette er betydelig lavere enn våre skandinaviske naboer, hvor pedagogtettheten ligger på over 60 prosent. Forklaringen fra politisk hold har vært at satsingen på barnehage i Norge har vært å få full barnehagedekning.

Statssekretær Birgitte Jordahl (H) i Kunnskapsdepartementet kan ikke love noen endring verken når det gjelder bemanningsnorm eller pedagognorm.

- Denne regjeringen vil bruke de neste fire årene på å satse på kvaliteten i barnehagen. Det viktigste for å sikre kvaliteten i barnehagen er å sørge for at barnehagene har nok barnehagelærere og ansatte med annen relevant kompetanse. Regjeringen vil også i år ha en rekrutteringskampanje for å få flere til å velge barnehagelærerutdanningen, sier Jordahl.

Hun peker på at kommunene får mer penger fra staten i 2014 enn i 2013.

- Regjeringen har økt kommunesektorens frie inntekter med 5,48 milliarder kroner. Jeg synes det er trist at såpass mange kommuner har foreslått å kutte i budsjettene til barnehagene.