— Dette må være vendepunktet, sa miljøvernminister Erik Solheim (SV) da han ble vist rundt i Lehmkuhlbodens utbrente rester i forrige uke.

Mens byantikvaren gjorde rede for den kulturhistoriske verdien til sjøbodene som nå ligger i ruiner, varslet ministeren en strengere praksis overfor eierne. Han vil gi kommunene anledning til å pålegge oppussing på eiers regning.

En av sjøbodeierne som i så fall kan vente seg en tøffere linje fra Bergen kommune i slike saker, er Bergen kommune.

Les også:

— Byrådet kan ikke løpe fra ansvaret | Dagens leder:

Ta imot sjøbodene!

— Har vært tålmodige

Åtte år er gått siden kommunen overtok Sandviksboder 20 for fire millioner kroner. Fortsatt står bygget uten sprinkleranlegg.

— Nettopp siden dette er Bergen kommunes eiendom bør det gjøres noe for å sikre bygget, sier direktør Bjørg Christophersen i Museum Vest, som er leietaker i sjøboden.

— Vi har vært veldig tålmodige. Det er en håpløs situasjon når ting tar så lang tid, sier hun.

For ting har tatt tid. I 2000 overtok kommunen, ved Bergen kommunale bygg, Sandviksboder 20. To år senere, i juni 2002, vedtok bystyret at bygget, sammen med flere andre kommunalt eide sjøboder, skulle disponeres av Fiskerimuseet i Bergen, nå en avdeling i Museum Vest.

Sandviksboder 20 er en svalgangsbod. Opprinnelig bod kan dateres tilbake til i hvert fall 1801. Boden ble gjenoppbygget i 1908.

- Bør totalrenoveres

Da kommunen overtok boden var den lager og bolig. To etasjer er omgjort til kontor for Fiskerimuseet, som også holder til i nr. 23 og 24.

— Men vi er bare leietakere. Det er Bergen kommunale bygg som er eier og som har ansvaret for bygget, sier Christophersen.

Toppetasjen er det ikke gjort noe med, og bygget har dermed heller ikke brannsprinkling. Dette forklares med at sjøboden trenger nytt tak.

— Det er helt klart at det bør gjennomføres en totalrenovering med nytt tak og sprinkling.

I første etasje er det verksted, i annen etasje står kontorlokalene til Fiskerimuseet klare med nye møbler og nesten rette gulv. Så snart telefon er montert, flytter museets administrasjon inn.

— Vi kommer til å få det veldig flott her. Sprinkleranlegg er svært kostbare, men jeg regner med det vil ordne seg snart. Brannene den senere tid vil forhåpentligvis få farten opp i sikringsarbeidet, sier seniorforsker Anders Haaland.

- Håpløse regler

Forklaringene på at brannsikring og rehabilitering har dratt ut i tid, er flere.

— Dette er en meget komplisert byggesak. Vi er blant annet rammet av en håpløs regel som sier at dette skal ut på anbud, sier Christophersen.

Hun viser til EØS-krav som sier at alle prosjekter over en viss størrelse skal lyses ut på anbud, noe som både fordyrer og forsinker byggesaken. Dette gjelder imidlertid ikke nødvendigvis verneverdige bygg. Blant annet skal Bryggen være unntatt.

Mens museet både har den arkitektfaglige og håndverksmessige ekspertisen tilgjengelig, går dagene.

— Prosjektet fordyres hele tiden. Pengene krymper forløpende mens tiden går, sier museumsdirektøren.

— Det som i utgangspunktet kostet 17 millioner kroner, koster nå over 30 millioner. Vi så for oss at dette skulle la seg realisere innen kort tid, sier hun.

Burde kommunen sikret sjøboden tidligere? Si din mening i kommentarfeltet!

Ørjan Deisz
Ørjan Deisz