Gårdbrukersønnen var for ti år siden i en lei knipe. Sammen med de tre eldre søstrene ønsket han å få omregulert deler av den gamle og tilgrodde innmarken ved Sælenvannet til åtte boligtomter. Det endte med at bystyret sa nei i 1994, slik vi skrev i gårsdagens reportasje. Forhistorie Men saken har en oppsiktsvekkende forhistorie, der Bergen kommune brukte uvanlige pressmidler mot Johan Løtvedt.Området var allerede båndlagt til friluftsformål, men de fire søsknene hadde slett ikke gitt opp håpet om å få det omgjort til attraktive boligtomter.Plutselig på formiddagen 5. september 1991 ble han innkalt på arkitekt Tom Louis Pedersens kontor. Pedersen var engasjert av Løtvedt for å ta seg av reguleringssøknaden. Uvanlig telefaks Han hadde dagen før mottatt en håndskrevet telefaks fra en saksbehandler ved Kommunalavdeling Byutvikling. Telefaksen var mildest talt uvanlig i sitt innhold:«Vi må ha erklæringen fra grunneieren, der han sier seg villig til å avgi resterende del av friområdet vederlagsfritt til kommunen. Denne må leveres oss innen kl. 12.00 torsdag 5.9.»Fristen var med andre ord bare ett døgn fra skrivet ble sendt.Samtidig ble det presisert at erklæringen måtte leveres innen denne tidsfristen «dersom det er ønske om at saken skal komme opp i bygningsrådsmøte den 25.9.91.» — Ren utpressing - Jeg ble satt under et voldsomt press, for jeg hadde på det tidspunktet bare 15 minutter på meg! Det var ikke tid til å rådføre meg med mine søstre. Men etter all motgangen følte jeg at jeg hadde ingen annen utvei enn å undertegne. Fire tomter var da noe, sier Løtvedt til Bergens Tidende.- Etter at jeg fikk tenkt meg om, og ikke minst etter å ha snakket med andre, ble jeg klar over at det jeg hadde opplevd var ren utpressing fra kommunen, sier han videre. Kommuneadvokaten Men allerede halvannet år tidligere skjønte han at den slags forsøk på å inngå gratisavtale hadde appell også i andre deler av det kommunale apparatet.30. januar 1990 hadde han fått et brev fra kommuneadvokat Arne Solberg som støttet opp under et utspill fra Fritidsavdelingen:«...deler av arealet aksepteres omregulert til byggeareal, mens den resterende del beholder sitt nåværende reguleringsformål og overføres vederlagsfritt til kommunen.» - Latterlig tanke - Jeg tok ikke dette utspillet alvorlig den gang. Å gi fra oss attraktivt tomteland til kommunen helt gratis var bent frem en latterlig tanke, sier Johan Løtvedt.Men selv etter at han bøyde av og likevel undertegnet, ble det ingen handel med kommunen. Med Bengt Martin Olsen i ordførerstolen sa bystyret plent nei.

- Å gi fra oss attraktivt tomteland til kommunen helt gratis var bent frem en latterlig tanke, mente Johan Løtvedt. Men til slutt ble han presset til det.
Foto: Knut Strand