Fagerbakke skriver i et notat til byrådet at Vika fikk råd fra byggesaksavdelingen om at det ikke var nødvendig med nytt nabovarsel:

«I ettertid ser imidlertid administrasjonen at denne vurderingen ikke var riktig da søknaden innebar en økning i høyden i forhold til tidligere søknad.»

Etter at byggesaksavdelingen først skrev at høyden på nøstet var et problem for naboen, vedgår byggesakssjefen nå at naboen ikke hadde saklig grunnlag for å kreve tillatelsen omgjort.

«Det vises til vedlagte foto tatt fra klagers terrasse, og etter administrasjonens vurdering vil en tillatelse som omsøkt ikke medføre så store ulemper for nabo at det på dette grunnlag er hjemmel for avslag.»

Hun vedgår også at det ble gjennomført en befaring uten at Vika fikk være til stede.

«Når det gjelder befaring den 15.08.02 er det uheldig at bare den ene parten er varslet om dette.»

Hun beklager også at han ikke fikk anledning til å uttale seg om klagen.

«Før vedtak om oppheving/avslag skulle imidlertid tiltakshaver fått tilsendt kopi av brev fra nabo med frist til å komme med eventuelle merknader. En unnlatelse av dette er i strid med forvaltningsloven § 17, 3. ledd og § 33. 3. ledd.»

Alle disse beklagelsene til tross; Egil Vika får ikke medhold. Selv ikke det faktum at man på samme gårds— og bruksnummer, på samme kaiområdet, bare 30 meter unna Vikas nausttomt har gitt dispensasjon for byggehøyden, kommer Vika til gode.

Her vises det til at naustene er plassert vest for naustrekken der Vikas naust ligger. Sakene er derfor forskjellige og «gir ikke samme presedensvirkning som en eventuell dispensasjon i aktuelle sak.»

Dessuten er det her snakk om byggehøyde for alle naust i en naustrekke på fem og ikke bare ett naust.

«Administrasjonens kan derfor ikke se at avslag i aktuelle sak innebærer en usaklig forskjellsbehandling i forhold til den dispensasjon som er gitt tidligere.» skriver Fagerbakke i sitt notat.