— Vi kjente til problemstillingene som denne rapporten viser, men ikke til omfanget. Det tar jeg selvkritikk på, sier etatsjef i Bergen kommune Kjell Wolff.

Brukere som føler de ikke blir møtt med respekt av forvaltningen, som aldri får tak i sin egen saksbehandler, og kritikk av informasjonsflyten.

Foreldrene sitter igjen og føler seg mislykket

Det er noen av funnene gjort i en undersøkelse av forvaltningen i Bergen kommune.

Som ventet

— Det var det jeg visste, sier Ulrikke Tranberg om undersøkelsen. Småbarnsmoren har slitt i flere år med å få tilstrekkelig avlastning til de to uviklingshemmede barna sine. Hun kjenner seg igjen i flere av resultatene fra undersøkelsen.

— Det er bra at dette kommer på bordet. Nå må det gjøres noe politisk, slik at situasjonen blir lettere for de foreldrene det gjelder, sier hun.

Vanskelig for saksbehandlerne

Undersøkelsen er gjort blant familier som trenger avlastning til utviklingshemmede barn. Det er forvaltningen tildeler avlastning til de som trenger det. Noe av det som kommer frem er at 19 prosent av de spurte svarer at de overhodet ikke opplever å bli møtt med respekt av sin saksbehandler i forvaltningen. Etatsjef Kjell Wolff sier at de nå har et godt stykke arbeid fremfor seg.

— Problemstillingene som kommer frem i rapporten er velkjent og dette er noe vi har jobbet med. Da er det skuffende at så mange er misfornøyd.

Han understreker at de har en utfordring med tanke på saksbehandlerne som må møte brukerne på en bedre måte.

— Jeg har stor forståelse for at saksbehandlerne sliter, men vi er den profesjonelle part og må blir bedre i møte de som kommer til oss, understreker han.

Strør salt i såret

Saksbehandlerne i forvaltningen fikk mange nye oppgaver etter samhandlingsreformen.

— Totalmengden av oppgaver er stor og saksbehandlerne er utsatt for et veldig stort arbeidspress. Da kan man si ting man ikke burde si. Noen foreldre har opplevd å få salt strødd i såret ved at saksbehandler har sagt at det jo er foreldrene som har ansvar for sine egne barn. Foreldrene sitter igjen og føler seg mislykket, så det kan man ikke si. Det er vi som skal være profesjonelle part her. Dette skal vi jobbe med, sier Wolff.

Han understreker at undersøkelsen også viser at den samme saksbehandleren oppleves helt ulikt av ulike brukere.

— Dette handler jo om personlig kjemi og den har altså ikke vært god nok i en del tilfeller.

- Men evne til å behandle folk med respekt, uavhengig av kjemi, er vel grunnleggende når man har et omsorgsyrke?

— Ja, det er helt klart, så dette må vi jobbe med.

- Kan det bli aktuelt å flytte på noen av saksbehandlerne som følge av det som nå er kommet frem?

— Det er det altfor tidlig å si noe om. Nå skal vil jobbe med dette videre og vi har en stor jobb å gjøre.

Krevde gjennomgang

Helsebyråd Hilde Onarheim (H) krevde i vår en gjennomgang av tilbudet til familier som trenger avlastning til utviklingshemmede barn. Tiltaket kom etter at Bergens Tidende i en artikkelserie i vår skrev om stor misnøye blant foreldre som trenger avlastning til utviklingshemmede barn. I høst har kommunen gjort en egen undersøkelse og intervjuet brukerne.

— Kjente du til denne misnøyen blant brukerne før undersøkelsen i BT i vår?

— Ingen av de som jobber i systemet har vært klar over at så mange var misfornøyd, selv om problemstillingene var kjent. I intervjuene vi har gjennomført gir også mange positive tilbakemeldinger på måten de er blitt møtt på, og det er viktig å fokusere på det og. Det gjør meg litt lettere til sinns.

- Burde du som etatsjef ha kjent til at en så stor del av brukerne var misfornøyd?

— Selvfølgelig hadde det vært greit å ha denne informasjonen tidligere, men det var jo vanskelig å vite noe om dette før det forelå en undersøkelse på det.

- Har dere gjort brukerundersøkelser i forvaltningen tidligere?

— Vi har gjort undersøkelser, men ikke bare på denne gruppen. Tidligere undersøkelser har vært mye mer generelle og der har vi kommet mye bedre ut fordi mange andre brukergrupper har svart i samme undersøkelse.

IKKE OVERRASKET: Ulrikke Tranberg og mannen Kjetil Olsen kjenner seg igjen i mye av kritikken som kommer frem i undersøkelsen.
RONALD E. HOLE