En ny rapport avdekker en rekke lovbrudd i forbindelse med innkjøp av barneverns— og helsetjenester i Bergen kommune.

Det er Deloitte som har gransket kommunens helse- og omsorgstjenester. Dette er tjenester som for det meste utføres av Bergen kommune, men politikerne har også bestemt at det skal gjøres innkjøp fra private leverandører.

Kommunen kjøper derfor tjenester fra private for flere hundre millioner kroner i året. Deloitte har tatt 15 stikkprøver fra betalinger i kommunens økonomisystem for å granske disse.

Mange lovbrudd

Seks av disse viser seg å inneholde lovbrudd. Det dreier seg om innkjøp av barnevernstjenester og helsevikartjenester.

I rapporten kommer det blant annet frem at:

Kommunen har ikke tilstrekkelig kontroll med at tjenestene de kjøper inn utenfor avtale har nødvendig kvalitet.

Kommunen har i kontrollperioden kjøpt helsevikartjenester fra leverandører som de ikke har avtale med.

Fra en av leverandørene er det foretatt ulovlige direkte anskaffelser for rundt 20 millioner kroner.

Den ene leverandøren som Bergen kommune kjøper helsevikartjenester fra, har tidligere fått sin kontrakt sagt opp som følge av de ansattes lønns- og arbeidsvilkår.

Leverandøren det her er snakk om er Konstali Helse. I 2011 ble avtalen med dette selskapet sagt opp fra kommunens side. Årsaken var funnene som ble gjort i forbindelse med en kontroll av lønns— og arbeidsvilkårene.

— Konstali har brutt avtalen på så mange punkter, at vi ikke finner det forsvarlig å fortsette avtaleforholdet, sa finansbyråd Liv Røssland til BT i 2011.

Det stoppet ikke kommunen fra å fortsette å kjøpe tjenester fra selskapet. Gjennom 2012 og 2013 har revisjonen avdekket at det ble kjøpt inn vikartjenester for 1,6 millioner kroner.

I rapporten kommenteres dette slik:

«Revisjonen mener at dette svekker kommunens og byrådens intensjon om å markere at en ikke ønsker en avtalepart som bryter sentrale bestemmelser i lov og avtale.»

Ulovlige innkjøp

Det mest alvorlige funnet i revisjonen er kommunens store omfang av ulovlige direkteinnkjøp.

For å holde kontroll med hvordan pengene brukes, finnes det strenge regler for hvordan kommunen kan kjøpe inn tjenester over en viss sum.

I 2012 gjennomførte kommunen en åpen anbudskonkurranse for selskap som ville levere vikartjenester til kommunen. Fem selskap ble valgt ut.

Revisjonen viser imidlertid at kommunen har foretatt innkjøp fra andre selskap for 26,3 millioner kroner i perioden 1. januar 2012 til 1. november 2013.

Smart Bemanning var et av selskapene som tapte konkurransen i 2012. Likevel har de fått levere tjenester til en verdi av 20 millioner kroner i denne perioden.

Må rydde opp

Revisjonen er kritisk til bruk av selskaper som kommunen ikke har avtale med, fordi det da blir vanskeligere å ha kontroll med tjenestene.

Helsebyråd Hilde Onarheim er uenig i kritikken som kommer fra opposisjonen i bystyret. Hun mener rapporten tvert imot viser at kommunen har god kvalitet på tjenestene.

— Det er et forbedringspotensial på kjøp utenfor rammeavtaler, og dette har vi allerede grepet tak i. Det er viktig å understreke at rapporten viser at vi ellers har god kontroll, sier Onarheim, som avviser kritikken fra Arbeiderpartiet,

— Jeg vil gjerne at Persen sier konkret hva som går på helsen løs. Jeg finner ingenting i rapporten som tilsier dette. Dette er ingen knusende dom, sier byråden.

Hun mener kritikken er ideologisk motivert.

— Ap i Bergen har alltid vært motstander av private løsninger, med unntak av barnehager. Imidlertid er det slik at Norge ikke kan gå rundt uten bidrag fra private. De er ingen kommune som kan ansette så mange mennesker som vi trenger. Vi er dessuten opptatt av å ha en valgfrihet. Man skal kunne velge mellom private og kommunale løsning, sier Onarheim.

Forsvarer regelbrudd

Hun medgir likevel at kommunen ikke skulle ha kjøpt inn tjenester fra Konstali.

— Avtalen med Konstali ble avsluttet desember 2011. Selv om avtalen ble sagt opp, erkjenner vi at det ble kjøpt vikartjenester for 1,6 millioner i 2012 og 2013. I 2014 har det ikke vært noe kjøp. At avtalen ble sagt opp, hadde ikke nådd ut i hele organisasjonen. Hvorfor informasjonen ikke nådde ut, har jeg ikke et godt nok svar på. Her har det rett og slett skjedd en glipp, sier byråden.

At kommunen har brukt 20 millioner i strid med reglene for offentlige anskaffelser, mener hun derimot var en riktig avgjørelse.

— De 20 millionene Deloitte viser til, handler primært om sykepleiervikarer. Her har vi brutt innkjøpsregelverket for å sikre faglig forsvarlighet. Trenger vi en sykepleier og ingen med rammeavtale kan levere, må vi likevel hente inn folk. Så kan du i ettertid si at det er ulovlig.

- Burde dere ikke hatt tilstrekkelig bemanning, slik at dere kunne drive innenfor loven?

— Grunnbemanningen har vi, men det er slik i livet at noen kan bli syk. Dette handler om uforutsette forfall, svarer byråden.

Burde forutsett

Det svarer imponerer ikke stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp).

— Helsebyråden vet at det i alle fall er ti prosent sykefravær i helsevesenet, så dette trenger hun ikke bli overrasket over.

Toppe mener Bergen kommune burde hatt sin egen gruppe av faste vikarer som de kan bruke forskjellige steder.

— Jeg skjønner ikke hvorfor byrådet ikke gjør dette. Det må være nok av sykepleiere som kunne tenkt seg en slik stilling over en viss periode.