Det hamres, sages og bæres planker. På en grønn flekk mellom borettslagene på Landås forbereder niåringene Maria Lorenze Arendzen, Tiril Einrun Vignes og Synne Grimæsth byggingen den lille lekehytten.

Europaller skal utgjøre gulvet, og hytten skal ha minst et rom. Om taket skal være rett eller skrått er de tre ennå ikke helt enige om.

— Den blir ikke så stor. Men vi skal i alle fall ha plass nok til å invitere én til venn på besøk, sier Tiril.

Utsatt byggestart

Egentlig skulle hytten stått ferdig i den lille skogen i Nordahl Rolfsens vei for lengst.

VANSKELIG Å FORSTÅ: Om dette brevet er et «ja» eller «nei» til hytteplanene, er det ikke lett å bli helt klok på.

Allerede i fjor vår begynte jentene å legge planer, tegne skisser og samle inn materialer til byggverket. Planen var å starte byggingen i mai, men først måtte alle godkjennelsene på plass, som seg hør og bør for et skikkelig byggeprosjekt.— Vi måtte spørre kommunen om lov, forteller Synne.

Brevet, som ble forfattet av hennes mor Petra Helgesen, ble postlagt 31. mai i fjor.

Det varte og rakk, og våren ble til vinter. Som så mange andre entreprenører har fått erfare, lot svaret fra Grønn Etat vente på seg så lenge at prosjektet måtte utsettes til neste sesong.

— Vi gledet oss veldig til å komme i gang, så det var veldig dumt. Vi syntes de var trege, sier Tiril.

Uforståelig svar

8. februar dumpet det endelig et brev ned i postkassen. Svaret var imidlertid av det ulne slaget.

Byråkratene klarte ikke å svare «ja» eller «nei» på spørsmålet om det var greit å snekre opp en lekehytte på den kommunale eiendommen.

— Jeg syntes det var et morsomt svar. Vi har svart kommunen at vi tolker svaret som et grønt lys. Nå satser vi på å gå i gang med byggingen for alvor etter påske, når det blir litt varmere i været, sier Petra Helgesen.

Hun forklarer at hun og de andre foreldrene fant ut at det var best å spørre kommunen om det var greit å bygge en lekehytte i området, fordi det var en del uklarheter rundt hvem som egentlig eide tomten.

hytte3.jpg
Odd E Nerbø
hytte7.jpg
Odd E Nerbø

— Da vi fant ut at det var kommunen, søkte vi i tilfelle noen i naboblokkene skulle finne på å klage. Da er det greit å ha en offentlig godkjennelse å vise frem, sier Helgesen.

300 millioner på svada

Helgesen er oppgitt både over det kommunale sommelet og hvordan formuleringene lød, da svaret først kom.

En undersøkelse fra Fornyings- og administrasjons-departementet viser at det offentlige Norge taper rundt 300 millioner kroner i året på at folk må henvende seg til byråkratiet på nytt, for å spørre hva som egentlig står i brevet de fikk.

Bare Nav mottar 11.000 henvendelser hvert år. Språkrådet har lansert sin egen kampanje for å komme problemet til livs.

Blant annet kan du teste «Svada-generatoren» for å lage dine egne byråkrat-setninger, fullt på høyde med offentlig prosa.

— Det er så store summer at det er vanskelig å tro det. Og dette er jo et eksempel på et uklart svar som krever ytterligere henvendelser, sier Helgesen, jobber i selskapet Språkfolk AS. Selskapet livnærer seg av å kurse offentlige ansatte i tydelig språkbruk.

Kommunen: - Skal ikke skje

Gjermund Åbergsjord, fungerende seksjonsleder i Grønn Etat, erkjenner kommunen har brukt for lang tid på å behandle den i utgangspunktet enkle forespørselen.

— Vi har hatt mye å ta unna etter sommerferien i fjor, og noen henvendelser er derfor blitt liggende for lenge. Det beklager vi sterkt, sier han.

- Er åtte måneder normalt saksbehandlingstid for en lekehytte?

— Nei, så lang tid skal det ikke ta. Det er uvanlig at det har hopet seg opp som det har gjort nå, og vi skal stå på for å unngå at det skjer igjen, svarer Åbergsjord.

At kommunens svar er uklart og lite forståelig, innrømmer han også.

hytte.jpg
Odd E Nerbø

— Akkurat denne henvendelse ble noe for omstendelig formulert, slik at budskapet ble uklart. Generelt har vi et bevisst forhold til at vi skal skrive slik at folk forstår hva vi mener, sier Åbergsjord, som kan bekrefte at svaret kan tolkes som et «ja».

Masse puter - og rot

— Her gjelder det barns lek, noe dette friområdet er regulert til. Det er bare å gå i gang med byggeleken, sier han.

I den grønne flekken i Nordahl Rolfsens er imidlertid fjorårets sorger glemt, og blikket rettet fremover.

Hver tirsdag i vår og sommer skal jentene møtes for å bygge det kommende oppholdsstedet.

— Hytten bør vel ikke bli så stor, og kanskje bare i én etasje, spekulerer ni år gamle Tiril.

En ting er i alle fall sikkert; hytten skal være pyntet med masse puter.

— Også blir den nok litt rotete, fniser venninnene.

VARSLER ROT: Synne Grimsæth (9), Maria Lorenze Arendzen (9) og Tiril Einrun Vignes (9) har store planer for hytten. Den skal pyntes med masse puter, og blir muligens litt rotete.
ODD E. NERBØ