• Byggesaksavdelingen har ansvaret for å godkjenne dem, men har ikke visst om hospitsene kommunen bruker.
  • I Grønnestølen er naboene til et ulovlig hospits redde for å være alene hjemme. De er også lei av å finne sprøyter i hagene.

I fjor sommer skulle Bergen kommune rydde opp i bruken av hospitser, etter at flere av dem ble avdekket som rene rottereir. Løsningen var en kvalitetsavtale med 13 utvalgte hospitseiere som driver til sammen 30 hospits.

Kvalitetsavtalene sier blant annet at eierne skal følge lover som gjelder for virksomheten. Det står også man skal følge eventuelle påbud/forbud fra plan— og bygningsmyndighetene.

Men sosialtjenesten i Bergen kommune løfter ikke en finger for å sjekke om hospitseierne gjør dette.

Ett av 30 hospits helt ok

Det tok BT ti minutter å sjekke at byggesaksavdelingen ikke hadde godkjent et hospits i Grønnestølsveien. Kommunens byggesaksavdeling trengte bare et par timer på å sjekke lovligheten av samtlige hospitser i byen.

Resultatet av sjekken var at av 30 hospitser var bare KFUK/KFUMs hospits på Nedre Korskirkeallmenningen regulert til formålet. Byggesaksavdelingen var usikre på et par og i dialog med et par andre. Men resten var ikke regulert til formålet, og dermed ulovlige. En hospitseier hadde til og med søkt om bruksendring, trakk søknaden da han skjønte den ikke ville bli godkjent, og inngikk deretter kvalitetsavtale med sosialetaten.

— Det er tilbyder av tjenesten som har ansvaret for å tilfredsstille lover og forskrifter, sier Magne Ervik, seksjonssjef i byrådsavdelingen for helse og bydeler.

Strengt i boligområder

Kvalitetsavtalen mellom sosialtjenesten og hospitseierne er en avtale om døgnovernattingssteder, definert som næringsvirksomhet som driver utleie av rom på døgnbasis.

— Døgnovernattingssted er et eget formål som det skal søkes bruksendring til. Deretter skal vi vurdere om bruksendring kan gis, sier byggesakssjef Ann Iren Fagerbakke.

Når det ikke søkes om bruksendring, har kommunen ingen garanti for at naboene blir varslet om at det skal startes hospits, og kommunen vurderer heller ikke om området er egnet til hospitsdrift.

— Skal det mye til for å få bruksendring?

— Det kommer an på områdets karakter. Det kommer an på om det er i sentrum, som har et blandingsformål med boliger, kontorer og hoteller om hverandre eller om det er i boligområde utenfor sentrum, sier hun.

Kan gi tvangsmulkt

— Hvilke konsekvenser har det å bryte plan- og bygningsloven?

— Hvis vi velger å følge opp saken kan vi gi påbud om endring og tvangsmulkt. Men vi rekker ikke over alle henvendelsene, sier hun.

Seksjonsleder i etat for byggesak og private planer, Jan B. Mjelstad, begrunner dette:

— Bygningsmyndighetene er ikke akkurat topp bemannet, og vi er blitt utfordret på saksbehandlingstid. Dermed blir det mindre trykk på andre saker. Vi får inn mange rapporter om påståtte ulovligheter, men vi rekker ikke over alt, sier Mjelstad.