— Skal ikke et hotell lenger få lov til å fortelle at det er hotell? sukker en høflig oppgitt adm. dir. Cornelius Middelthon ved Radisson SAS Hotel Norge.

På sitt kontor mot Torggaten sitter han med den skriftlige dommen fra kommunens byggesaksavdeling.

Med henvisning til plan- og bygningsloven og kommunens egne vedtekter blir det slått fast at en eiendom bare tillates ett skilt som hovedmarkering, og Radisson-hotellet i sentrum har allerede et skilt på taket mot Festplassen.

Dermed basta, later det til.

— Litt usedvanlig, synes Middelthon, sivilisert bestyrtet over at byens største hotell, et landemerke i Vestlandets hovedstad, ikke skal få anledning til å ha et gesimsskilt som vender mot byens storstue: Nedre Ole Bulls Plass og Torgallmenningen.

Bestyrtelsen underbygges av en mengde historisk dokumentasjon som viser at hotellet i alle år har hatt en slik fasadeskilting. Helt tilbake fra det eldste kjente bildet fra tidlig på 1890-tallet, som viser Hotel Norge-navnet både på fasade og tak.

Gjennomfører omskilting

Bakgrunnen for at hotellet har mottatt avslag på skilting av gesims henger sammen med at Radisson-kjeden har besluttet å tilpasse logoen til kjedens nye profil, Derfor gjennomføres en storstilt utskifting av skilt på hotellene verden over.

I den forbindelse søkte også Radisson-hotellene i Bergen om å få skifte ut sine skilt.

Noe de stort sett fikk anledning til. Bortsett fra det viktigste skiltet av dem alle. Skiltet på gesimsen over Hotel Norges hovedinngang.

De gamle Radisson-skiltene ble tatt ned forleden, også det over hovedinngangen, til tross for avslaget på søknad om nytt skilt. Det var ikke noe poeng i å ha den gamle logoen stående.

Dermed ser Hotel Norge i dag mer ut som et teater enn et hotell, med den store reklamen for sommerrevyen «Ad Fontes» dominerende over inngangen. Og et gapende hull der Norge-navnet har vært et trygt landemerke for bergensere og turister siden 1885, som nevnt.

Verneverdig

I avslaget fra byggesaksavdelingen heter det at vedtektene har som formål «å sikre en estetisk vurdering og rehabilitering av det visuelle miljø i de felles omgivelser og offentlige rom i Bergen kommune som påvirkes av skilt og reklameinnretninger».

Det bemerkes videre at Hotel Norge er en verneverdig representant fra sin samtid (tidlig 1960-tall, red.anm.) hva gjelder arkitektonisk utforming. I kommunedelplanen for sentrum er bygget avmerket som verneverdig fasade. Fra den tidligere verne- og byfornyingsplanen er bygget også avmerket som verneverdig enkeltbygning fra nyere tid.

«Byggesaksavdelingen mener derfor at alle fasadeendringer samt skilting på fasadene må gjøres svært nennsomt og med forståelse for bygningen», heter det i avslaget.

Med dette utgangspunktet har hotellet fått godkjent omskilting på taket mot Festplassen, dessuten et par mindre skilt på og under baldakinen.

Klager på vedtak

— Også vi er tilhengere av at myndighetene skal ha kontroll med den estetiske siden av skilting. Likeledes er det bra at kommunen har en aktiv holdning til at skilting skal stemme med arkitekturen. Men jeg har likevel problemer med at vi skal nektes et skilt over hovedinngangen, attpåtil på en plass det har stått skilt i årevis inntil vi selv fjernet det for et par dager siden, sier adm. dir. Cornelius Middelthon.

På vegne av hotellet har han klaget på vedtaket og ber om at vedtaket revurderes, slik at hotellet kan bli skiltet slik man mener det bør skiltes.

— Det er svært vanskelig for dagens eiere og drivere å forstå hvorfor skiltet ikke lenger er akseptabelt for Bergen kommune», heter det i klagebrevet.