Tallenes tale er klar. Ansatte i Bergen kommune føler seg utrygge på hvilke reaksjoner de vil få om de uttaler seg til media. I en åpenhetsundersøkelse, som Respons Analyse AS har gjennomført for Bergen kommune gir blant annet disse svarene:

Over halvparten av kommunens ansatte svarer at de er «utrygge» for negative reaksjoner, hvis de skulle uttale seg i media om saker om angår jobben.

Nesten halvparten er utrygge for negative reaksjoner, også hvis de skulle uttale seg om andre saker som involverer Bergen kommune.

Selv om kommunalt ansatte skal uttale som fagpersoner i en sak, vil fire av ti føle utrygghet for negative reaksjoner.

Fire av ti frykter negative reaksjoner fra den administrative ledelsen, hvis de uttaler seg til media om saker som angår jobben.

Seks av ti ansatte mener det er uskrevne regler for hva de kan ytre i media.

— Usikkerhetskultur

— Jeg vet ikke om det er riktig å kalle det en fryktkultur, men vi ser at svært mange ansatte i kommunen fortsatt er usikre på om de tør å gå offentlig ut med sine erfaringer. Det må byrådet ta tak i, sier Venstres Julie Andersland.

— Vi må få bukt med usikkerhetskulturen i kommunen en gang for alle. Jeg tror vi gjør det beste ved å aktivt oppmuntre til deltakelse i den offentlige debatten.

Bakgrunnen for åpenhetsundersøkelsen skriver seg tilbake til våren 2011 da fylkeskultursjef Anna Elisa Tryti uttalte seg kritisk om planene om litteraturhus i Bergen. Det fikk daværende kulturbyråd, Harald V. Hove (H), til å hevde at Tryti gikk langt utover sin rolle som byråkrat.

— Ingen av mine byråkrater i Bergen kommune kunne kommet med slike politiske kommentarer. Hvis de hadde gjort det, ville det fått konsekvenser, sa Hove til BT den gang.

BT skrev videre om flere sentrale byråkrater som valgte ikke å uttale seg i pågående politiske diskusjoner.

— Ansatte i Bergen kommune er redde for å snakke, hevdet Kjersti Toppe (Sp), stortingsrepresentant og tidligere medlem av bystyret i Bergen.

En beskrivelse byrådsleder Monica Mæland (H) ikke kjente seg igjen i, men som likevel gjorde at hun ønsket å undersøke saken.

Bekymringsfullt

Kjersti Toppe føler resultatene fra åpenhetsundersøkelsen gir henne rett.

— Det viser jo at det var eller er en kultur som legger bånd på folk i kommunen. En frykt for at det ikke rom for å uttale seg. Det er bekymringsfullt at det er så utbredt, sier hun.

Men undersøkelsen gir også Monica Mæland støtte. Av dem som har uttalt seg til media er det et lite mindretall (fem prosent), som har opplevd overveiende negative reaksjoner fra politisk eller administrativ ledelse. Det klare flertallet (ca. 80 prosent), har ikke fått noen reaksjoner i det hele tatt.

— Det er positivt at de som har uttalt seg sier at de ikke har opplevd negative konsekvenser, selv om jeg ikke helt tror på det. Jeg fikk i hvert fall mange reaksjoner og henvendelser fra kommunalt ansatte den gang debatten gikk, sier Toppe

- Kultur for åpenhet

— For byrådet er det viktig at vi har en god kultur for åpenhet i Bergen kommune. Ansatte har en rett og en plikt til å uttale seg til offentligheten, sier Monica Mæland.

— Åpenhetsundersøkelsen viser at våre ansatte ikke opplever negative tilbakemeldinger etter å ha uttalt seg til mediene, noe jeg er glad for. Samtidig viser undersøkelsen at mange føler en usikkerhet rundt det å snakke med pressen.

Byrådet varsler at de neste uke vil legge frem «en rekke tiltak som skal bidra til økt åpenhet gjennom kompetansebygging om innsynsregler og klarere retningslinjer for kontakt mellom kommunens ansatte og mediene».