— Det har vært for lite debatt i de fleste kommunene rundt boligspørsmålet. Dette er blitt overlatt til administrasjonen uten at de valgte politikerne har brukt nok tid på det. I en viss grad er det forståelig ettersom de har hatt lite økonomisk handlingsrom. Nå når handlingsrommet øker, forventer jeg at oppmerksomheten ute i kommunene også øker, sier Åslaug Haga (bildet).

Hun peker på at rapporten viser at sosialtjenesten generelt er for lite bevisste på å skaffe varig bolig. Mange kommuner bærer preg av en midlertidig politikk på boligfeltet.

— I rapporten blir det sagt at boligpolitikken er midlertidighetens politikk. Det vil kreve store ressurser å få et godt system, men det er heller ingen tvil om at midlertidig politikk også er dyr. Kommunene har ansvaret men kan bare ta ansvaret når sentrale myndigheter gjør det mulig. Til nå har boligpolitikken vært preget av prosjekttyranniet. Det skyldes at staten har behov for å vise at den handler, men staten har samtidig ikke lagt til rette for at de som skal gjøre jobben, kommunene, får gjort det de skal.

Haga peker på at kommunene har fått en vekst på 20,5 milliarder kroner i løpet av 2005-2008. I tillegg er det midler på 81 millioner kroner til fordeling gjennom Husbanken. Kommunaldepartementet er også i gang med å sluttgjøre en avtale mellom staten og KS som skal bidra til å motivere kommunene og sikre tilstrekkelig dialog mellom kommune og stat. Dette i forhold til den dårlige koordinasjonen rundt den enkelte som pendler mellom statlige og kommunale tiltak.

— Det er kommunene som må koordinere tiltakene i boligpolitikken. De må få tjenesteapparatet til å fungere best mulig sammen, sier Haga.