Fægri døde på Haraldsplass etter et kort sykeleie. Professoren i botanikk, som er født i 1909, har vært faglig aktiv helt til det siste og har et stort internasjonalt navn. Han har skrevet lærebøker på flere områder og har hatt et langt samarbeid med forskere fra andre fagmiljøer, blant annet arkeologer.

Fægri er ikke bare kjent for sin forskning men også for sitt store engasjement. "Jeg har alltid følt det som en forpliktelse å drive formidling og ha et sosialt engasjement", sa Fægri til På Høyden da han fylte 90 år i 1999.

Blant verdens fremste botanikere

Fægri ble i 1999 utnevnt til en av verdens beste botanikere da han fikk "The Millenium Botany Award". Ikke bare hans innsats for vitenskapen, men også forskning, sosial aktivitet og arbeidet i tidsskriftet "Naturen" var vektlagt i begrunnelsen. Han var redaktør for tidsskriftet i over 30 år.

Knut Fægri var opptatt av at ikke vitenskapen skulle fjerne seg for mye fra naturen. Oppbygningen av herbariet ved Botanisk institutt er et eksempel på dette. "Uten slike ting ville vitenskapen være som en regnskapspost uten bilag", sa Fægri. Selv levde Fægri som han forkynte, naturlig, og var blant annet en aktiv naturist, og forkjemper for naturisme.

Fægri har fått Universitetets representasjonslokaler i Villaveien 9 kalt opp etter seg. Fægri fikk også egen parkeringsplass i Realfagbygget. "Knut Fægris plass" ble gitt i gave til botanikeren da han fylte 90, og fremdeles kjørte bil til og fra jobb hver dag.

Fægri tok doktorgraden i 1934 og har vært ansatt ved UiB fra starten, og før det ved Bergen Museum.

av Hilde Kvalvaag Bang