— Politikerne burde kommet her en dag vi har kjøttkaker. Det er ingen som ville spist dem, sier Alfhild Nilsen (85) ved Engen dagsenter.

Seigt kjøtt og tynne, smakløse supper. Et utvalg ledet av Liv Røssland (Frp) slakter kjøkkenreformen. Utvalget vil gjenåpne fire institusjonskjøkken og øke porsjonene.

— Det er nesten slik at alt som kunne gå galt, har gått galt, sier Liv Røssland (Frp).

Nedsettelsen av Røssland-utvalget var en del av samarbeidsavtalen mellom Frp og byrådet. Nå ligger evalueringen på bordet og den er svært kritisk.

  • Etterspørselen etter den nye middagsmaten ved eldresentre er halvert.
  • Ved åpne kantiner på sykehjem er det 67 prosent reduksjon i salg av varm mat.
  • Tre sykehjem har avsluttet salget av middagsmat fordi hjemmeboende eldre ikke lenger vil gå der å spise.
  • Det er solgt 100.000 færre middagsporsjoner årlig etter reformen. De eldre som bor hjemme spiser heller skiver eller kjøper sin egen mat.

Ikke mer til pleie

For to år siden ble over 40 institusjonskjøkken i Bergen lagt ned etter heftig debatt. Maten produseres nå av kommunale Gullstølen Kjøkken KF og Bergen Matforsyning AS (Haukeland Universitetssykehus).

Maten er ikke bra nok, mener et flertall av de eldre og de matfaglig ansvarlige ifølge evalueringsrapporten.

En av hensiktene med kjøkkenreformen var å frigjøre personell til pleie og omsorg fordi maten skulle lages etter moderne produksjonsmetoder. Det har ikke skjedd.

— Bare 10 prosent av disse ressursene er gått til styrking av pleien, sier Røssland.

Det betyr at 7,75 årsverk av 75,44 er overført til pleien, 42,6 prosent av personalet arbeider ved mottakskjøkken og 30,4 prosent med «annet».

— Institusjonene har mistet kjøkkenfaglig kompetanse, noe som er svært uheldig, sier Liv Røssland.

Utvalget foreslår at det gjenåpnes for institusjonskjøkken, uten å si hvilke. Hver bydel bør dessuten ansette egen matfaglig og kvaliteten på maten heves.

Fiasko

Evalueringsutvalget har beregnet at kjøkkenreformen har gitt besparelser i driftsutgiftene på 13,5 millioner kroner i året. Utvalgets forslag til forbedringstiltak innebærer en økning i driftsutgiftene på 14,8 millioner kroner. Det er 1,3 millioner mer enn besparelsene med dagens system og da er det ikke tatt med i beregningen at middagsporsjonene foreslås øket.

Prisen på å vende tilbake til den gamle ordningen er langt høyere:

— En fullstendig reversering av kjøkkenreformen vil koste mellom 135 og 170 millioner kroner, sier Røssland.

Hun er forsiktig med å ta i bruk sterke ord og uttrykk om reformen, men lar det skinne igjennom at kjøkkenreformen tåler betegnelsen «fiasko».

- Lever på brødmat

— Det er nok ikke realistisk å reversere reformen, sier Erna Gade i Kamp for de eldre, som har sittet i utvalget.

— Det verste er at eldre får dårlig mat og har fått det i to år uten at det er gjort noe for å rette det opp, sier Gade, som mener evalueringsrapporten er «en knusende dom» over reformen.

Hun er spesielt bekymret for de eldre som bor hjemme når tall viser at det årlig selges 100.000 færre middagsporsjoner.

— Jeg tror flertallet lever på brødmat og ikke får i seg varm mat. Det er klart dette ikke gir en bedre helse, sier Sylta.

- Gjør vondt

Kjøkkenreformen ble vedtatt med stemmene til Ap, KrF og Høyre. Det var en alvorstynget byråd for helse og omsorg som tok imot rapporten fra utvalget.

— Det gjør vondt å lese mye av det som er avdekket her, sier Trude Drevland (H).

Drevland var skeptisk til kjøkkenreformen også før hun tiltrådte som byråd. Nå er det hun som får ansvaret for å legge saken frem for bystyret.

— Rapporten gir en beskrivelse av en del forhold vi må rette opp. Men når, hvor mye det skal koste og hvordan vi skal gjøre det blir et politisk spørsmål, sier Drevland.

fakta/dette er de misfornøyde med:

11 av 19 institusjoner mener middagsmaten er blitt dårligere med den nye kjøkkenstrukturen.

Her er de vanligste ankepunktene fra institusjonene og de eldre:

  • Kjøttet er seigt, ofte umulig å tygge
  • Seigt/hardt skinn på pølsene
  • Røkt fisk er uappetittlig
  • For mye farsemiddager
  • Stuingene er ofte smakløse/smaker bare vann
  • Suppene er ofte tynne, smakløse eller for salte
  • Dessertene er smak- og fargeløse
  • Makrell/fisk med mye små bein er uønsket (en risiko for de eldre)

Fra evalueringen av kjøkkenreformen i Bergen

fakta/hva savner de eldre mest:

«God gammeldags, norsk middag» er hva de eldre i hovedsak savner. Det som går igjen er:

  • Mørt kjøtt, pølser uten hardt/seigt skinn
  • Gode og ferske/friske poteter
  • Gode og ferske/friske grønnsaker
  • Mer rene råvarer (ren fisk, rent kjøtt)
  • Flere søte supper
  • Friske salater

Fra evalueringen av kjøkkenreformen i Bergen.