• Meg bekjent ble det fra Næringsdepartementet ikke reist innvendinger mot at regjeringen gikk inn for å utvide dokken på Haakonsvern, sier tidligere forsvarsminister Bjørn Tore Godal.

GUNNAR WIEDERSTRØM

Grete Knudsen, som var næringsminister mens Godal var forsvarsminister, skriver i et leserinnlegg i Bergens Tidende i går at hun stilte spørsmål ved om stortingsgruppen hadde drøftet alle sider ved saken om fregattdokk, inkludert de konsekvensene en statlig utbygging kunne får for Mjellem & Karlsens planer om dokk på Hanøytangen.

Regjeringen sto bak

Knudsen skriver at det «var vel kjent at jeg var skeptisk til at staten skulle bygge i egen regi når de private bedriftene i bransjen slet, og fortsatt sliter.»

Hun bekrefter også at hun har oppdrag for kjøper av Mjellem & Karlsen. Hun mener likevel at hennes bakgrunn gjør at «Det må være tillatt å stille spørsmål, ja, endog delta i en debatt på områder jeg besitter en viss kunnskap, selv om jeg har private oppdrag.»

Knudsen satt sammen med forsvarsminister Godal i regjeringen Stoltenberg. Det var denne regjeringen som i 2001 gikk inn for å utvide dokken. Godal sier dette om begrunnelsen.

— Det var av militære grunner. Forsvaret trengte egen dokkapasitet, og det var derfor vi gikk inn for utvidelsen. Det betydde ikke at det ikke fortsatt skulle gis sivile oppdrag til blant annet verft i bergensområdet, sier Godal.

- Kom aldri til meg

Godal var ikke kjent med noen motstand i Næringsdepartementet. Det var heller ikke Knudsens partifelle, og leder for forsvarskomiteen, Marit Nybakk. Hun gikk inn for forhandlingsstrategien som til slutt førte til at Arbeiderpartiet satte utvidelse av dokken som vilkår for et forsvarsforlik med regjeringspartiene. En strategi Knudsen stilte spørsmål ved i sentralstyret.

— Grete Knudsen kom aldri til meg.

— Var du kjent med Knudsens skepsis?

— Jeg ble orientert om dette fra Fellesforbundets lokale folk på et eller annet tidspunkt i mai i år, men motstanden ble oppgitt å ha sammenheng med at Knudsen var konsulent for Mjellem & Karlsen.

Nybakk ble svært overrasket da hun ble kjent med Knudsens innvendinger i sentralstyret 27. mai.

— Vi hadde forholdt oss til Hordaland Arbeiderparti og Fellesforbundet. Vi hadde hatt Fellesforbundet til høring i komiteen og de hadde dokken på Haakonsvern som sin førsteprioritet. Knudsens motstand tok jeg til etterretning. Den var uinteressant for oss, sier Nybakk.

Jobbet ikke åpent

Heller ikke i Fellesforbundet var motstanden fra Grete Knudsens side kjent. Det bekrefter politisk rådgiver Norvald Mo.

— Jeg har vært i kontakt med samtlige her som kunne ha fått en slik henvendelse, og ingen av dem kjente til denne motstanden.

Mo var statssekretær for statsminister Jens Stoltenberg, og kan heller ikke erindre at det var uttrykt motstand mot dokken fra statsråd Knudsens side i regjeringen.

Også leder for verkstedsklubben på Haakonsvern, Tor Rasmussen, var ukjent med Knudsens skepsis.

— Jeg reagerte sterkt på Knudsens utspill helt på tampen. Vi jobbet som tillitsvalgte opp mot det politiske miljø på en åpen og ryddig måte. Hun kunne orientert seg på samme måte. Men hun tok det ikke opp med meg.

Ingen innvendinger

Hordaland Arbeiderparti jobbet i to år aktivt for utvidelse av dokken. Fylkesårsmøte og fylkesstyret vedtok uttalelser til støtte for utvidelse. Knudsen deltok på årsmøtet, hun hadde møterett i fylkesstyret og fikk alle styrereferater. Heller ikke i disse fora ga Knudsen uttrykk for sin skepsis. Fylkesleder Ranveig Frøiland fikk heller ikke vite om Knudsens motstand.

— Det har aldri vært motinnlegg eller kommet andre innvendinger fra hennes side der jeg har vært til stede. Jeg vet at hun har vært opptatt av hele strukturen i verftsindustrien, inkludert utbyggingen på Hanøytangen, men dokken på Haakonsvern har aldri vært en del av dette, sier Frøiland.

Grete Knudsen svarer fortsatt ikke på spørsmål fra BT om denne saken.