GUNNAR WIEDERSTRØM

  • I strid med et samlet Hordaland Arbeiderparti jobbet tidligere statsråd Grete Knudsen i vår mot planene for bygging av ny fregattdokk på Haakonsvern.
  • Hun tok opp saken i Arbeiderpartiets sentralstyre. Hun og partner Bengt Martin Olsen hadde samtidig oppdrag for Mjellem-kjøper Carl Fredrik Seim.
  • Mjellem & Karlsen har kjempet mot dokken. Verftet skal flyttes til Hanøytangen og frykter tap av forsvarsoppdrag med ny dokk på Haakonsvern.

Bergens Tidende har de siste dagene snakket med en rekke sentrale tillitsvalgte i Arbeiderpartiet. Oppfatningene om Knudsens rolle går fra undring til påstand om illojalitet.

Fylkesleder Ranveig Frøiland sier dette:

— Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk vite om dette, også over at hun ikke hadde tatt det opp med meg på forhånd.

— Hvorfor skulle hun det?

— Fordi jeg er fylkesleder, jeg er førstemann på stortingsbenken og hadde ansvaret for å håndtere det som skjedde i denne saken. Hordaland Arbeiderparti har tross alt engasjert seg veldig i denne saken.

— Har Knudsen opptrådt illojalt?

— Det har jeg ingen kommentarer til.

I dag sier Frøiland at hun ikke fryktet for fregattdokkens skjebne på Stortinget etter at Knudsen kom med sine innvendinger i Sentralstyret.

— Vi hadde gjort så godt forarbeid at Gretes utspill ikke kunne ødelegge noe.

BT kan avsløre at Grete Knudsen og hennes forretningspartner Bengt Martin Olsen har begge jobbet for Carl Fredrik Seim, som siden mars har jobbet med å kjøpe opp Mjellem & Karlsen. I et sentralstyremøte i Arbeiderpartiet i mai, advarte Knudsen partikollegene mot ny dokk på Haakonsvern. Hun mente det var bedre å satse på et samarbeid med Seims verft Mjellem & Karlsen.

Da hadde forarbeidet til saken om fregattdokken pågått i tre og et halvt år.

For store fregatter

I desember 1998 blir det klart for klubbleder Tor Rasmussen ved verkstedsklubben på Haakonsvern at 160 arbeidsplasser sto i fare. Forsvaret skal bygge nye fregatter, men vedlikeholdsoppdrag for mange milliarder kan verkstedet risikere å miste.

— Dimensjonene på de nye fregattene var fastsatt, og vi måtte være dumme om vi ikke ganske umiddelbart skjønte at de nye fregattene ikke ville gå inn i dokken i fjellhallen på marinebasen, sier Rasmussen.

For verkstedet på Haakonsvern utgjør vedlikehold av fregattene en svært viktig del av arbeidsoppdragene. Uten å kunne dokksette fregatter, ville det bli langt færre oppdrag til Haakonsvern.

Rasmussen fikk hovedansvaret for å påvirke både det politiske miljøet og marinen. I Sjøforsvaret fikk han fort gjennomslag. Kontreadmiral Jan Gerhard Jæger, som tidligere samme år ble beordret til tjeneste som sjef for Sjøforsvarets forsyningskommando, så raskt betydningen av en ny dokk. 21. januar 2001 sa Jæger følgende til Dagens Næringsliv:

Ta alt selv

— Det er klinkende klart at vi må ha egen dokk når vi ser hvordan den private skipsindustrien oppfører seg. Vi må sikre oss kapasitet og at vi i verste fall må ta hele vedlikeholdet selv, sier Jæger.

Jæger henviste til Mjellem & Karlsen, som på grunn av sin gunstige plassering dominerte marinemarkedet. Dominansen ville ikke bli mindre av at M&K hadde fått en bit av fregattkontrakten på 11 milliarder kroner gjennom sitt samarbeid med spanske Bazan.

Men også regjeringen måtte overbevises. Her fikk Rasmussen hjelp både fra lederen i Fellesforbundet, Kjell Bjørndalen og Hordaland Arbeiderparti. Kampen for fregattdokken ble en av de viktigste sakene for Hordaland Arbeiderparti. Fylkesårsmøtet i Bergen 10. og 11. mars 2001, der Grete Knudsen var til stede, vedtok en enstemmig uttalelse:

«Stortinget må bevilge de nødvendige midler for å tilrettelegge infrastruktur på Haakonsvern for vedlikehold av nye fregatter.»

Rasmussen møtte både forsvarsminister Bjørn Tore Godal og statssekretær Øysten Singsaas i regjeringen Stoltenberg..

— Godal lovet oss ved flere anledninger ny dokk, senest på et valgmøte på Haakonsvern før Stortingsvalget, sier Rasmussen.

Devold fjernet dokken

Men etter valget ble det regjeringsskifte. Da forsvarsminister Kristin Krohn Devold la frem sin gjennomføringsproposisjon for Forsvaret 2002 - 2005 8. april i år, var dokken strøket.

At det ville gå slik, ble klart etter en lekkasje i Aftenposten 26. mars. Fylkesstyret, der Grete Knudsen møter, reagerte umiddelbart. Et ekstraordinært møte ble avholdt samme kveld. I uttalelsen fra styret heter det at «styret ikke kan akseptere at regjeringen vil stoppe arbeidet med en ny fregattdokk på Haakonsvern».

Nå ble planene lagt for en bred påvirkning av forsvarskomiteens medlemmer. Særlig var det viktig å få Arbeiderpartiet til å binde seg til å støtte dokken, slik at denne kunne bli en del av et forlik med regjeringspartiene.

Kampen var ikke uten motstandere. M&K-direktør Paal Martens bidro til å skjerpe tonen. 23. april sendte han brev til både komitéen og forsvarsministeren, der han argumenterte mot millioninvesteringen. Han mente Sjøforsvaret underslo viktig informasjon om dokkapasiteten i Bergensområdet

«Å leie sivil dokkapasitet er trenden blant de fleste mariner. Det blir rett og slett for lite kostnadseffektivt å drifte egen dokk med forholdsvis lav utnyttelsesgrad.»

Martens synspunkter kom ikke overraskende. Halvannet år tidligere hadde Helge Stokke, daværende eier av M&K uttalt til Dagens Næringsliv:

— Et ja til dokk på Haakonsvern er et nei til dokk på Hanøytangen,

Han gjorde det helt klart at verftsplanene ville bli lagt på is og M&K flyttet ut av Bergen etter byggingen av fregattmodulene, dersom det ble bygget dokk på Haakonsvern.

Milliarder på spill

Sjøforsvaret har alltid vært M&Ks viktigste kunde. Sjøforsvaret fryktet tilnærmet monopolsituasjon for Bergens-verftet uten egen dokk. M&K fryktet at Sjøforsvaret ville ta store deler av de lukrative vedlikeholdsoppgavene for fregattene, beregnet til åtte milliarder over en 20 årsperiode, dersom Haakonsvern fikk ny dokk.

De ansatte på M&K delte ledelsens bekymring. Her kunne arbeider stå mot arbeider.

M&K trengte nærmere en halv milliard til utbyggingen på Hanøytangen. Et samarbeid med forsvaret på Hanøytangen ville være en stor fordel for M&K. Og for den nye kjøperen, Carl Fredrik Seim, som hele våren jobbet med å skaffe penger til å kjøpe verftet, var utsikten til å få frigjort de store industriområdene i Solheimsviken og på Laksevåg til boligbygging og annen næringsutvikling svært viktige. Her sto verdier for mange hundre millioner kroner på spill.

Dagen før stortingsgruppen i Arbeiderpartiet skulle behandle forhandlingsstrategien om forsvarsforliket, gjentok Martens i Dagens Næringsliv opplysningen om at det var underkjent en del informasjon om tilgjengelighet av dokker. Uttalelsen skapte uro i Fellesforbundet. Leder i Bergen Jern og Metall, Kjell Sørensen, måtte roe gemyttene.

Knudsens utspill

Martens utspill skapte uro også i Arbeiderpartiet, men det gikk Haakonsverns vei da saken ble behandlet på partiets gruppemøte på Stortinget 22. mai. En enstemmig gruppe ga sin tilslutning til forhandlingsstrategien. Nå var partiet villig til å la seg stemme ned på Stortinget dersom regjeringspartiene ikke aksepterte å la fregattdokken bli en del av et forsvarsforlik. Hele forsvarsforliket på 118 milliarder hvilte på enighet om fregattdokken.

— Dette viser hvor viktig denne saken var for oss, sier Marit Nybakk.

Men kampen var ikke over. 27. mai orienterte parlamentarisk leder Jens Stoltenberg sentralstyret i Arbeiderpartiet om revidert nasjonalbudsjett og gjennomføringsproposisjonen. Til manges overraskelse advarte den fortsatt svært innflytelsesrike Grete Knudsen mot ny dokk på Haakonsvern. Hun mente det var mer fornuftig å satse på et samarbeid med Mjellem & Karlsen på Hanøytangen. Helt i tråd med direktør Martens' ønsker.

Knudsens uttalelser gjorde inntrykk. Tvilen tok enkelte i forsamlingen. Kjell Bjørndalen, leder av Fellesforbundet, hørte Knudsen innvendinger.

— Jeg tok faktisk ordet og sa at dersom det er usikkerhet om dette prosjektet, så skal jeg ta det opp internt i Fellesforbundet, sier Kjell Bjørndalen.

Rykter om Knudsen

Parlamentarisk leder Jens Stoltenberg kalte Ranveig Frøiland inn til møte. Der ble han overbevist om at Knudsen drev solospill.

Kjell Bjørndalen snakket med Kjell Sørensen.

— Jeg kunne berolige ham med at den uenigheten som hadde vært mellom klubben på Mjellem'en og Haakonsvern nå var ryddet av veien, sier Kjell Sørensen.

Verkstedsklubben på Haakonsvern var likevel ikke helt beroliget. Ryktene summet om Knudsens uttalelser til sentralstyret og hvilken effekt de skulle ha hatt. Tor Rasmussen var blitt gjort kjent med at Knudsens firma skulle ha oppdrag for Mjellem-kjøper Carl Fredrik Seim. Han tok det opp i et brev til Jens Stoltenberg:

«Vi ønsker ikke å trekke Knudsens integritet i tvil, men etter hva vi forstår er hun medeier i et konsulentfirma og dette firmaet var med i prosessen med å fremskaffe nye eiere for M&K.»

Ikke bare Rasmussen hørte rykter. Samtlige Ap-politikerne BT har snakket med om denne saken har hørt de samme ryktene, men ingen har hatt førstehånds kunnskap om forholdet.

Både Grete Knudsen og hennes partner Bengt Martin Olsen har jobbet for Seim. Allerede i mars i år presenterte Knudsen seg som konsulent for Seim i et møte med klubbleder Trygve Horgen på Mjellem & Karlsen. Det skjedde like etter at det ble kjent at Seim skulle overta verftet. Knudsen ville vite hvordan de ansatte stilte seg til oppkjøpet.

Helge Stokke, som solgte Mjellem & Karlsen, møtte Bengt Martin Olsen i forbindelse med et allmøte der de ansatte fikk møte Seim.

— Bengt Martin var i kulissene. Men jeg møtte ham ikke i forhandlinger med Seim.

Stokkes advokat, Stein Pettersen, bekrefter overfor BT at han har møtt Olsen, sammen med Seim i den perioden forhandlingene om overtakelse av verftet pågikk.

— Mitt inntrykk er at han hjelp Seim i kontakt med mediene.

Kjell Sørensen møtte Knudsen på hennes kontor i mai da det kokte som verst rundt klubbene på Haakonsvern og MK.

— Jeg visste at Bengt Martin jobbet for Seim. Jeg var opptatt av å få vite hva Seim ville, og jeg ønsket å unngå at det i siste runde ble sådd tvil om fregattdokken. Grete Knudsen var og til stede i møtet. Mitt inntrykk var at de to jobbet sammen om den saken, sier Sørensen til BT.

Grete Knudsens innspill fikk ingen betydning for fregattdokken. Natt til 11. juni ble forhandlingene med regjeringspartiene avsluttet i forsvarskomiteen. De verkstedsansatte på Haakonsvern halte seieren i land:

«Flertallet går inn for at en utvidet dokk bygges. For å finansiere en utvidet dokk til en samlet kostnad av 235 mill. kroner innenfor denne helhetlige rammen, legger flertallet til grunn at dokken har byggestart i 2004 og ferdigstilles i 2006.»

GRETE KNUDSEN