KRISTINE HOLMELID

— Det er påfallende hvor oppstykket hverdagen til rektorene er. «Å holde hodet over vannet» og «å få endene til å møtes» er ord de ofte bruker for å beskrive hverdagen sin, sier cand.polit. Katrine Bland.

I sin hovedoppgave i pedagogikk ved Norsk Lærerakademi Vitenskapelig Høgskole har hun spurt 101 rektorer i Hordaland om deres lederstil. Undersøkelsen ble gjennomført fra mai til oktober i fjor. Oppgaven er en av få undersøkelser som har vært gjort om temaet i Norge.

Savner klasserommet

I år har mange rektorer en spesielt vanskelig jobb. I tillegg til å ønske elevene velkommen tilbake til skolestart, skal de fortelle elever, lærere og foreldre om store kutt i budsjettene.

En oppstykket hverdag, der økende arbeidsmengde, økt tidspress, vanskelige personalforhold og stram økonomi gjør rektorrollen utfordrende og krevende. Det er et av hovedinntrykkene Bland sitter igjen med fra undersøkelsen.

Mange av rektorene savner klasserommet, og føler at administrasjon tar altfor mye tid. Over halvparten av mennene bruker mindre enn 20 prosent av tiden sin sammen med elevene. Kvinnene bruker noe mer tid til klasseromsbesøk eller annet samvær med elevene.

De 101 rektorene, som tilsvarer rundt ¼ av rektorene i Hordaland, har deltatt i undersøkelsen ved å svare på spørreskjema.

Kvinner med problemer

Ett av hovedmålene med oppgaven var å se på kvinner og menns lederstil.

De fleste kvinnelige rektorene ga uttrykk for at de opplevde problemer med å være kvinne og leder. Kritikk av arbeidsmåter, urettferdig behandling og motvilje fra ansatte ble nevnt. Bare en svært liten andel av de mannlige rektorene sa at de opplevde problemer fordi de var menn.

— Kvinner og menn tolker og utøver rektorrollen ganske forskjellig. Få menn mener at deres kjønn har betydning for utøvelsen av rollen. Rundt halvparten av kvinnene er opptatt av å være leder og kvinne, sier Katrine Bland.

Lyspunkt tross alt

— Men trass i problemene tyder resultatene fra undersøkelsen på at kvinnelige rektorer i stor grad føler det som en fordel at de er kvinner. De har mulighet til å være mindre macho, og å vise mer omsorg og empati, sier Bland.

Selv om rektorene forteller om en tøff arbeidshverdag, mener 96 prosent av dem at de har mulighet til å påvirke skolens miljø og kultur, blant annet som planlegger og iverksetter av tiltak og som forbilde for elever og ansatte.

— Det er overraskende at de ikke er mer handlingslammet når en tar hensyn til arbeidssituasjonen deres. Det må være en slags tilfredsstillelse i all frustrasjonen, sier cand.polit. Katrine Bland.