Finansbyråd Henning Warloe (H) får godkjent av fylkesmannen, og byrådsleder Monica Mæland (H) jobber i det stille for et politisk linjeskifte.

Bergens Tidende evaluerer byrådets første 100 dager og konstaterer at byrådet fremdeles lever litt i skyggen bak ordfører Herman Friele.

— Det har vært knall, knall, knall, sier Lisbeth Iversen når hun skal beskrive de første 100 dagene som byråd.

Lisbeth Iversen har nettopp ankommet Solstrand Fjord Hotel, ni minutter for sent til møte med veisjef Torp.

Fullpakket

— I begynnelsen gikk det i ett, med mye møter med administrasjonen og de ansatte. Har brukt mye tid på å bli kjent, seier Iversen.

Timeplanen denne dagen er fullpakket. Hun rekker ikke tilbake til byen til møtet med bystyrets byutviklingskomité klokken 12.00. Noen andre må informere om visjonene for Sjøkanten.

Da BT ringte litt tidligere på dagen for å få vite hvor hun var og om det var greit at vi fotfulgte henne en stund, svarte hun: «Har du joggesko?»

Iversen vil ikke ut med hvor lenge hun sitter på kontoret, men byrådets ivrigste går ikke hjem klokken fire hver dag.

— Jeg har meldt meg på et spanskkurs for å tvinge meg selv til å gå litt tidligere noen dager, sier Iversen, som hevder hun også får tid til litt atspredelse.

— Jeg var på kunstklubben på Bryggen. Der spiste jeg suppe, så jeg fikk meg litt mat.

Så løper Iversen på teppene i korridorene på Solstrand. På jakt etter veisjef Torp, som venter utålmodig på å diskutere Europavei 39.

Iversen har frontet sjøsiden, veiprising, bybanen, bostøtte til eldre, kollektivsatsing, parkeringsplaner og Ringvei Vest, for bare å nevne noen av sakene hun har satt på dagsordenen de første 100 dagene.

Snublet

Akkurat nå er tempoet høyt og sakstilfanget ganske overveldende. Fremdeles er det kjeft å få. Det fikk hun nærmest fra første dag.

For det var Lisbeth Iversen som en knapp uke før det skulle innføres barnetakst på dager med høy luftforurensning, trakk hele saken fordi det ble for dyrt. Da haglet kritikken mot Iversen og byrådet.

Noen reagerte også på at byrådet ansatte to politiske rådgivere flere enn det forrige byrådet, og det midt i den økonomiske krisen.

— Timingen er elendig, vedgikk byrådsleder Monica Mæland. - Men vi trenger flere rådgivere.

Så roet det hele seg ned noen uker. Finansbyråd Henning Warloe fikk jobben med å lete frem alle de økonomiske skjelettene i skapet etter forrige byråd. Han skulle bygge opp en argumentrekke for de drastiske budsjettkuttene som måtte komme. Han fant et samlet underskudd på nærmere en milliard, og ba gjennom Bergens Tidende fylkesmannen om å få drive med underskudd i flere år fremover. Dermed hadde Høyre brutt ordfører Herman Frieles valgløfte om å få skikk på Bergen kommunes økonomi på tre år.

Løftebrudd i kø

Hvor mye nytt Warloe faktisk fant, kan diskuteres. Og fra fylkesmannen var tilbakemeldingen på Warloes prøveballong ikke til å misforstå. Underskudd aksepteres ikke i 2004. Alle gamle underskudd må være dekket inn i løpet av fire år. Men kriseforståelsen var etablert. Nå ventet alle på det nye byrådets budsjett.

Og kuttene var drastiske. Nedlegging av aldershjem, nedlegging av sykehjemsplasser, kraftige økninger i SFO-satsene, nedlegging av to brannstasjoner, kutt i sosialhjelp og bostøtte, og overraskelsen over alle overraskelser, økning i eiendomsskatten. Populært var det ikke, men handlekraften ga Bergen kommune et langt mer realistisk budsjett enn det avtroppende byrådet hadde lagt frem.

Så fikk heller byrådet tåle kritikk fra Arbeiderpartiet for at flere av forslagene i det nye budsjettet var identiske med det Høyre hadde stemt ned som opposisjonsparti.

Men det var først og fremst oppvekstbyråd Hans-Carl Tveit (V) som fikk svi da budsjettet kom. I valgkampen hadde han underskrevet en velgergaranti om ikke å være med på nedlegging av en eneste skole. Men 2. desember var det nettopp det han foreslo. Ikke bare en skole, men tre skoler skulle legges ned.

Tveit ble selve personifiseringen av den upålitelige politiker og opplevde leserbrevstorm, fakkeltog og protester. Forslaget om å legge ned to skoler var nok fremmet for å vise handlekraft, men ble kritisert for å være useriøst. En så alvorlig beslutning krever grundigere behandling enn to uker. Det kom også bystyret til.

Forandrer Bergen

Den svært vanskelige økonomien setter klare grenser for de politiske sprellene. Det er ikke penger til nysatsinger av noe slag, og med fylkesmannens helt ferske lånestopp er det blitt enda vanskeligere. Men det betyr ikke at byrådet sitter stille.

Konkurranseutsetting og omstilling er to av de viktigste honnørordene i byrådets tiltredelseserklæring. Barnas Hus tok disse honnørordene på alvor og startet konkurranseutsettingen før noe som helst var vedtatt, og byrådet har fått refs for det.

Men det legges til rette for konkurranseutsetting. Kommunal virksomhet omorganiseres til kommunale foretak. Det neste som skjer er at de fristilles og møter konkurranse fra private. En egen kompetanseenhet for konkurranseutsetting er under etablering. Hjemmehjelpstjenesten skilles ut og skal vurderes for konkurranseutsetting, og det etableres selvstendige resultatenheter overalt i kommunen. Her er den politiske høyredreiningen på sitt mest tydelige.

Miljøkritikk

Byrådet må tåle kritikk fra miljøorganisasjonene. Det var ventet. Lisbeth Iversens retrett i byrådets første uke provoserte. Her brøt KrF tidligere inngåtte avtaler med SV, men det burde ikke overraske. Byrådet gjør det som ble lovet i byrådserklæringen.

Byrådet har lagt frem en parkeringsplan som så langt ikke inneholder tak på antall parkeringsplasser. Dette var og som ventet, men bryter med tidligere politikk.

Byrådet har fremmet søknad om belønningsmidler til kollektivtrafikken. Her foreslås det takstfrys og økt frekvens på de mest trafikkerte rutene. I denne saken og i handlingsplanen for redusert luftforurensning legger byrådet seg tettere opp mot Arbeiderpartiet enn mot Frp.

Kritikken fra SV minner om den kritikken SV hele tiden har rettet mot den kompakte majoriteten i bystyret i Bergen. Så langt er det vanskelig å peke på de kraftige linjeskiftene. Og i den kanskje viktigste saken for miljøbevisste politikere, bybanen, har byrådet så langt opptrådt ytterst lojalt.

Hva venter byrådet nå når hvetebrødsdagene er over?

Konkurranseutsetting og omstilling kommer til å gi bråk med kommunalt ansatte og opposisjonen.

Pengemangel kommer til å sette flere prosjekter i Bergensprogrammet under press.

Men verst får byrådet det med budsjettbalansen. Her dukker det opp så mange vonde saker etter hvert som budsjettkonsekvensene brettes ut i all sin gru, at det krever en usedvanlig budsjettdisiplin for å ri stormen av.

KVINNER I FARTEN: Byråd Lisbeth Iversen (t.v.) og byrådsleder Monica Mæland i full fart på vei til møte med veisjef Ole Christian Torpp. <p/> FOTO: EIRIK BREKKE