— Her e' det lov å røyke, proklamerer en kar og fyrer opp rullingsen.

— Sett dåkker ned, så finner vi kaffi.

Utenfor vinduene halvsover byen, men i Draugens klubbhus ved Store Lungegårdsvann er søndagen alt godt moden.

Varme på peisen, kaffelukt blandet med tobakk i luften. Her, skjønner du, her treffes en gjeng båtentusiaster hver eneste formiddag. Sommer som vinter. Slaps eller pilkevær.

— Eg e' her nesten hver dag. Røyker, drikker kaffe og preiker, sier Kjell Brandsdal (84) fra enden av bordet.

Han er den eneste med gyngestol. Han er høvdingen. Ikke engang formannen våger å sette seg i Kjell'en sin stol.

Alltid noe å snakke om

Draugen båtforening ble etablert i 1932. Klubbhuset har eksistert fra 1985. Det er stort sett de pensjonerte mannfolkene som treffes her på dagtid. Og de går aldri tom for samtaleemner.

— Vi har alltid nåkke å snakke om.

— Det problemet som ikke er løst her, er ikke løst, mener Einar Trengereid.

I tillegg passer den harde kjerne på 10-15 mann på hverandre.

— Hvis en av oss ikke har vært her på noen dager, ringer vi og sjekker at alt er bra.

— Og hvis ikke Kjell er her en dag, ringer vi nesten avisen og etterlyser ham.

«Rocknes»-havariet har naturlig nok vært et tema denne uken.

— Jeg har seilt ved siden av det skipet i mye trangere farvann, og det har klart seg fint. Det er ikke lasten som har forskjøvet seg, det må ha truffet noe, mener Einar.

Leksikon og vikingmynter

Mer kaffe.

I bokhyllen ruver et stødig leksikon. Greit å ha dersom gutta boysene er uenige om noe, og det er de ofte. Ellers ville det jo blitt kjedelig, ifølge dem selv.

Litt julepyntrester henger i vinduet (oj, det har vi visst glemt å ta ned). Her i huset er det juletre hvert år, og madammene lager julekaker.

På bordet står en viking i plast. Her puttes kaffepengene på, to kroner koppen. Pengene brukes høyst fornuftig.

— Skitnesøndag før jul kjøper vi masse bløtkake og tebrød, så det er nok til alle medlemmene, forteller Sverre. Draugen har 150 medlemmer.

Kjøleskapet i kroken er også skaffet til veie ved hjelp av kaffepengene.

— Her skal du se, sier Kjell og trekker et fotoalbum ut av hyllen. Dugnader. Jubileumsfester og andre fester. Dans og moro. Gode minner.

Hjem til middag

— Jeg har mange ganger tenkt på hva jeg hadde gjort dersom jeg ikke hadde hatt dette stedet å gå til, sier Einar.

— Eg hadde lagt på sofaen, forsikrer Kjell. - Eg interesserer meg ikkje for å gå rundt på Torgallmenningen.

Greit for eventuelle koner der hjemme også. De vet alltid hvor mennene er. Og ja, det har vært noen telefoner til klubbhuset der gubbene er blitt bedt om å pelle seg hjem.

— Er det sånn «kom hjem, det er middag»?

— Hos meg er det «kom hjem og lag middag», sier Leif Skår (69).

I vinterhalvåret er det den harde kjerne som er i båthuset. Når våren nærmer seg, pipler de andre medlemmene frem og ut.

— Du vet, de yngre har så mye annet de skal gjøre også. De har hytte og det ene med det andre.

Fnyser av idékonkurransen

Den nylig avsluttete arkitektkonkurransen for området rundt Storelungeren har heller ikke gått upåaktet hen i det lille, røde huset.

— Pøh, fnyser Kjell. Det der e' bare nåkken eksamensgreier, de har jo ikkje peiling på båt de så har laget forslaget.

— Vi spurte arkitektene om de hadde tenkt å bevare båtplassene og huset, og da var svaret at vi kunne ha båtene på Sotra, for der var det god plass, sier Einar med dårlig skjult irritasjon.

— Nå er det avgjort at det skal være gangvei rundt her, den må de ikke ta vekk nå, sier Sverre.

At båtforeningen stadig må forholde seg til nye mennesker i kommunen, synes gjengen heller ikke noe om. En politiker (eg nevner ikkje navn) har til og med uttalt at klubbhuset er en rønne.

— Du må få med at vi synes det er flott at vannet er blitt så klart rundt her. I fjor var det to damer som badet uti her, og for første gang kan vi se bunnen. Her er laks og sjøørret, og i det siste er det kommet fugler som vi har måttet slå opp i boken for å finne ut hva er, sier Einar.

Utsikten fra det røde huset er behagelig. Solnedgangen visstnok vidunderlig.

— Se, der e' vaktmesteren kommen.

Ytterst på bryggen sitter en hegre og speider etter mat. Vaktmesteren. Han dukker opp hver dag hele vinteren.

En av gutta, med andre ord.

KAFFE, RULLINGS OG PREIK: De snakker om alt, karene som treffes jevnlig i båthuset ved Store Lungegårdsvann. Legg merke til kaffekannen med egen pålimt plate under. Kjell ble så irritert over at kannen veltet hele tiden. Fra venstre sitter Geir Skauge, Sverre Seim, formann Terje Andreassen, Kjell Brandsdal og Einar Trengereid. <p/>FOTO: ARNE NILSEN
INGEN DAG UTEN: Uansett hvilken formiddag du går ned i klubbhuset til Draugen, treffer du folk. Førstemann som kommer, fyrer i peisen rett innenfor vinduet. <p/>FOTO: ARNE NILSEN